M’Cheyne Bible Reading Plan
4 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
2 Ta op manntal over Kahats barn blandt levittene efter deres ætter og familier,
3 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, over alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt!
4 Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting.
5 Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark.
6 De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene.
7 Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød[a] skal også ligge der.
8 Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene.
9 Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den.
10 Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør.
11 Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene.
12 Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør.
13 Alteret[b] skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det.
14 og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene.
15 Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt.
16 Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til.
17 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
18 La ikke kahatittenes ættegren bli utryddet av levittenes stamme,
19 men gjør således med dem forat de skal leve og ikke dø når de kommer nær til de høihellige ting: Aron og hans sønner skal gå inn og sette enhver av dem til sin tjeneste og til det han skal bære;
20 men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø.
21 Og Herren talte til Moses og sa:
22 Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter!
23 Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt.
24 Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære:
25 De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt
26 og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre.
27 Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære.
28 Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på.
29 Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier.
30 Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt.
31 Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker
32 og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære.
33 Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.
34 Så mønstret Moses og Aron og menighetens høvdinger kahatittene efter deres ætter og familier,
35 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt.
36 Og de av dem som blev mønstret, hver efter sin ætt, var to tusen, syv hundre og femti.
37 Så mange var de som blev mønstret i kahatittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord ved Moses.
38 Og de av gersonittene som blev mønstret efter sine ætter og familier,
39 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt -
40 de av dem som blev mønstret efter sine ætter og familier - var to tusen, seks hundre og tretti.
41 Så mange var de som blev mønstret i gersonittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord.
42 Og de som blev mønstret i merarittenes ætter, hver efter sin ætt og familie,
43 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt -
44 de av dem som blev mønstret efter sine ætter - var tre tusen og to hundre.
45 Så mange var de som Moses og Aron mønstret i merarittenes ætter efter Herrens ord ved Moses.
46 Alle de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret av levittene efter deres ætter og familier,
47 fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde utføre arbeid ved sammenkomstens telt med å tjene og med å bære -
48 de som blev mønstret - var åtte tusen, fem hundre og åtti.
49 Efter Herrens ord blev de mønstret under Moses' opsyn, og hver blev satt til å utføre den tjeneste og bære den byrde han skulde; og de som blev mønstret av Moses, var de som Herren hadde befalt ham å mønstre.
38 En salme av David; til ihukommelse.
2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
2 Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.
2 Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner.
3 Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane.
4 Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet.
5 Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig.
7 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!
8 Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene.
9 Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn.
10 Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut!
11 For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte;
12 blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land;
13 fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da!
14 Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager.
15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.
16 Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene.
17 Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell!
2 Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.
2 For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,
3 hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,
4 idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.
5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.
6 Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?
7 Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;
8 alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt;
9 men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle.
10 For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding.
11 For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre,
12 når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig.
13 Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig.
14 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,
15 og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.
16 For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av;
17 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.
18 For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.