M’Cheyne Bible Reading Plan
5 Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham,
2 eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig,
3 eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig,
4 eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker -
5 når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i,
6 da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd.
7 Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.
8 Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av.
9 Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer.
10 Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse.
11 Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer.
12 Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer.
13 Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker[a], så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet[b].
14 Og Herren talte til Moses og sa:
15 Når nogen farer troløst frem og av vanvare forsynder sig mot nogen av Herrens hellige ting, så skal han til bot for sin synd ofre Herren som skyldoffer en vær uten lyte av sitt småfe, en som efter din verdsetning er verd minst to sekler i sølv efter helligdommens sekel.
16 Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-væren, så han får forlatelse.
17 Når nogen uten å vite det synder mot noget av Herrens bud og gjør noget han har forbudt å gjøre, og han således har ført skyld over sig, og det ligger misgjerning på ham,
18 så skal han som skyldoffer føre frem til presten en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han uvitterlig har gjort, så han får forlatelse.
19 Det er et skyldoffer; han er blitt skyldig for Herren.
20 Og Herren talte til Moses og sa:
21 Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,
22 eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,
23 da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,
24 eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.
25 Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.
26 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.
3 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.
2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.
3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela[a].
4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!
5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.
6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.
7 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.
8 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.
9 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.
4 Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.
2 Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
3 I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.
4 Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
5 Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.
6 Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
7 Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
8 Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
9 I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.
20 Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.
2 Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.
3 Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.
4 Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.
5 Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.
6 Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?
7 Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.
8 En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.
9 Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?
10 To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.
11 Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.
12 Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.
13 Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.
14 Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.
15 Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.
16 Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!
17 Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.
18 Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!
19 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.
20 Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.
21 En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.
22 Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!
23 To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.
24 Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?
25 Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier[a] noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.
26 En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.
27 Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.
28 Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.
29 De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.
30 Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.
3 Er I da opreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høire hånd!
2 La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden!
3 I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud;
4 når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet.
5 Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse;
6 for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7 iblandt dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting;
8 men nu skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn;
9 lyv ikke mot hverandre, I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger
10 og iklædd eder det nye, som fornyes til kunnskap efter sin skapers billede;
11 her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, træl, fri, men Kristus er alt og i alle.
12 Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet,
13 så I tåler hverandre og tilgir hverandre om nogen har klagemål imot nogen; som Kristus har tilgitt eder, således og I!
14 Men over alt dette iklæ eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.
15 Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige!
16 La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud,
17 og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham!
18 I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer sig i Herren!
19 I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem!
20 I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren.
21 I fedre! opegg ikke eders barn, forat de ikke skal tape motet!
22 I tjenere! vær lydige i alle ting imot eders herrer efter kjødet, ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, idet I frykter Herren!
23 Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker,
24 for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus!
25 for den som gjør urett, skal få igjen den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk.