M’Cheyne Bible Reading Plan
17 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt:
3 Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren
4 og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk.
5 Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren.
6 Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren.
7 Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt.
8 Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer
9 og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk.
10 Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk;
11 for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det.
12 Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod.
13 Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord;
14 for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes.
15 Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren.
16 Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning.
20 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Herren bønnhøre dig på nødens dag, Jakobs Guds navn berge dig!
3 Han sende dig hjelp fra helligdommen og støtte dig fra Sion!
4 Han komme alle dine matoffer i hu og finne ditt brennoffer godt! Sela.
5 Han gi dig efter ditt hjerte og fullbyrde alt ditt råd!
6 Måtte vi kunne juble over din frelse og løfte seiersmerket i vår Guds navn! Herren opfylle alle dine bønner!
7 Nu vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsende storverk av sin høire hånd.
8 Hine priser vogner, hine hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn.
9 De synker og faller, men vi står og holder oss oppe.
10 Herre, frels! Kongen bønnhøre oss på den dag vi roper!
21 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Herre! Kongen gleder sig over din makt, og hvor høit han fryder sig ved din frelse!
3 Hvad hans hjerte ønsket, har du gitt ham, og hvad hans leber bad om, har du ikke nektet ham. Sela.
4 For du kom ham i møte med velsignelse og lykke, du satte en krone av gull på hans hode.
5 Han bad dig om liv; du gav ham det, et langt liv evindelig og alltid.
6 Stor er hans ære ved din frelse; høihet og herlighet legger du på ham.
7 For du setter ham til velsignelse evindelig, du fryder ham med glede for ditt åsyn.
8 For kongen setter sin lit til Herren, og ved den Høiestes miskunnhet skal han ikke rokkes.
9 Din hånd skal finne alle dine fiender, din høire hånd skal finne dine avindsmenn.
10 Du skal gjøre dem som en ildovn når du viser ditt åsyn; Herren skal opsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem.
11 Deres frukt skal du utslette av jorden, og deres avkom blandt menneskenes barn.
12 For de har grundet på ondt mot dig, de har uttenkt onde råd; de skal ikke makte noget.
13 For du skal få dem til å vende ryggen; med dine buestrenger sikter du mot deres åsyn.
14 Reis dig, Herre, i din kraft! Vi vil lovsynge og prise ditt storverk.
31 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
2 Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker,
2 for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.
3 For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser,
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.
5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,
6 han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid,
7 og for dette blev jeg satt til forkynner og apostel - jeg sier sannhet, jeg lyver ikke - en lærer for hedningene i tro og sannhet.
8 Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal bede så at de opløfter hellige hender, uten vrede og trette;
9 likeså og at kvinnene skal pryde sig med sømmelig klædning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig klædebon,
10 men som det sømmer sig for kvinner som bekjenner sig til gudsfrykt, med gode gjerninger.
11 En kvinne skal la sig lære i stillhet, med all lydighet;
12 men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.
13 For Adam blev skapt først, derefter Eva,
14 og Adam blev ikke dåret, men kvinnen blev dåret og falt i overtredelse;
15 men hun skal bli frelst gjennem sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet.