M’Cheyne Bible Reading Plan
15 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
2 Tal til Israels barn og si til dem: Når det går ut flod fra en manns legeme, da er han uren for sitt flods skyld.
3 Så lenge hans flod varer, er det således med hans urenhet: Enten hans legeme gir flodet fra sig eller holder det tilbake, i begge tilfelle er han uren.
4 Hvert leie som den som har flod, ligger på, skal være urent, og alt det han sitter på, skal være urent.
5 Den som rører ved hans leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
6 Og den som setter sig på noget som den som har flod, sitter på, han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
7 Og den som rører ved den sykes legeme, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
8 Kommer den som har flod, til å spytte på en som er ren, da skal den han spyttet på, tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
9 Hver sal som den som har flod, rider på, skal være uren.
10 Enhver som rører ved noget av det han har under sig, skal være uren til om aftenen, og den som bærer det bort, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
11 Og enhver som den som har flod, rører ved uten å ha skyllet sine hender i vann, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
12 Og et lerkar som den som har flod, rører ved, skal brytes i stykker, og ethvert trekar skal skylles i vann.
13 Når den som har flod, blir ren for sitt flod, da skal han telle syv dager frem fra den dag han blev ren, og så tvette sine klær og bade sitt legeme i rinnende vann, så er han ren.
14 Og den åttende dag skal han ta to turtelduer eller to dueunger og komme for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og gi dem til presten.
15 Og presten skal ofre dem, den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn og rense ham for hans flod.
16 Når det går sæd fra en mann, da skal han bade hele sitt legeme i vann og være uren til om aftenen.
17 Og ethvert klæsplagg og ethvert skinn som det kommer sæd på, skal tvettes i varm og være urent til om aftenen.
18 Og når en mann ligger hos en kvinne, og det går sæd fra ham, da skal de begge bade sig i vann og være urene til om aftenen.
19 Når en kvinne har flod, idet det flyter blod fra hennes legeme, da skal hun være uren i syv dager, og enhver som rører ved henne, skal være uren til om aftenen.
20 Alt hun ligger på mens hun således er uren, skal være urent, og alt hun sitter på, skal være urent.
21 Enhver som rører ved hennes leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
22 Og enhver som rører ved noget hun sitter på, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
23 Og dersom nogen rører ved noget som er på leiet eller på det hun sitter på, skal han være uren til om aftenen.
24 Og dersom en mann ligger hos henne, og hennes urenhet kommer på ham, så skal han være uren i syv dager, og ethvert leie han ligger på, skal være urent.
25 Når en kvinne har blodflod i mange dager, uten at det er hennes månedlige urenhets tid, eller hun har flod lenger enn sedvanlig i sin månedlige urenhets tid, da skal hun være uren alle de dager hennes urenhets flod varer, likesom i sin månedlige urenhets dager.
26 Ethvert leie hun ligger på alle de dager hennes flod varer, skal være urent, likesom hennes leie i hennes månedlige urenhet, og alt hun sitter på, skal være urent, likesom når hun har sin månedlige urenhet.
27 Enhver som rører ved det, skal være uren; han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen.
28 Men når hun blir ren for sitt flod, da skal hun telle syv dager frem, og derefter skal hun være ren.
29 Og den åttende dag skal hun ta to turtelduer eller to dueunger og komme med dem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt.
30 Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for henne for Herrens åsyn og rense henne for hennes urenhets flod.
31 I skal skille Israels barn av med deres urenhet, forat de ikke skal dø i sin urenhet når de gjør mitt tabernakel urent, det som står midt iblandt dem.
32 Dette er loven om den som har flod, og om den fra hvem det går sæd, så han blir uren derved,
33 og om den kvinne som har sin månedlige urenhet, og om den som har flod, enten det er mann eller kvinne, og om den mann som ligger hos en uren kvinne.
18 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
3 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
8 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
12 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
13 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
14 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
15 Og han utsendte sine piler og spredte dem[a] omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
16 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
23 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
24 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
29 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
33 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
34 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
42 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
44 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
45 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
29 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.
2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.
3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.
4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.
5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.
6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.
7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.
8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.
9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.
10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.
11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.
12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.
13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.
14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.
15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.
16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.
17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!
18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.
19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.
20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham.
21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.
22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.
23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.
25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.
26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.
27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
3 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!