M’Cheyne Bible Reading Plan
6 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende.
3 Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.
4 Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted.
5 Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den.
6 En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne.
7 Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret.
8 Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren.
9 Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det.
10 Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet.
11 Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig.
12 Og Herren talte til Moses og sa:
13 Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen.
14 Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren.
15 Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren.
16 Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes.
17 Og Herren talte til Moses og sa:
18 Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig.
19 Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt.
20 Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted.
21 Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann.
22 Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig.
23 Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild.
5 Til sangmesteren, til Nehilot[a]; en salme av David.
2 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!
3 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.
4 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.
5 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.
6 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.
7 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.
8 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.
9 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!
10 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.
11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.
12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.
13 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.
6 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit[b]; en salme av David.
2 Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
3 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
4 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
5 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
6 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
7 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
8 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
9 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
11 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.
21 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.
2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.
3 Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.
4 Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe[a] blir dem til synd.
5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.
6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.
7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.
8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.
9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.
10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.
11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.
12 Den Rettferdige[b] gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.
13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.
14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.
15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.
16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.
17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.
18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.
19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.
20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.
21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.
22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.
23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.
24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.
25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.
26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.
27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!
28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.
29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.
30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.
31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.
4 I herrer! gjør imot eders tjenere det som rett og rimelig er, for I vet at også I har en herre i himlene!
2 Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse,
3 og bed også for oss at Gud må oplate oss en dør for ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, den for hvis skyld jeg og er i lenker,
4 forat jeg kan åpenbare den således som jeg bør tale.
5 Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid.
6 Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver.
7 Hvorledes det går mig, det skal Tykikus fortelle eder alt sammen, han min elskede bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren,
8 som jeg just derfor sender til eder, forat I skal få vite hvorledes det er med oss, og forat han skal trøste eders hjerter,
9 tillikemed Onesimus, den trofaste og elskede bror, som er fra eders by; de skal fortelle eder alt herfra.
10 Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham -
11 og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst.
12 Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje;
13 for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis.
14 Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas.
15 Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus.
16 Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea!
17 Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den!
18 Hilsen med min, Paulus' hånd: Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder!