M’Cheyne Bible Reading Plan
2 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
2 Israels barn skal leire sig, hver ved sitt banner, ved sin families hærmerke; de skal leire sig midt imot sammenkomstens telt, rundt omkring det.
3 På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn,
4 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og sytti tusen og seks hundre.
5 Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn,
6 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre.
7 Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn,
8 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre.
9 Alle som er mønstret av Judas leir, hær for hær, er hundre og seks og åtti tusen og fire hundre; de skal være den første fylking som bryter op.
10 Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn,
11 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre.
12 Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn,
13 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre.
14 Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn,
15 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti.
16 Alle som er mønstret av Rubens leir, hær for hær, er hundre og en og femti tusen, fire hundre og femti; de skal være den annen fylking som bryter op.
17 Så skal sammenkomstens telt bryte op, levittenes leir i midten av leirene; de skal bryte op efter som de har leiret sig, hver på sin plass under sine banner.
18 Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn,
19 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre.
20 Ved siden av ham Manasse stamme; og høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn,
21 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og tretti tusen og to hundre.
22 Likeså Benjamins stamme; og høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn,
23 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og tretti tusen og fire hundre.
24 Alle som er mønstret av Efra'ims leir, hær for hær, er hundre og åtte tusen og et hundre; de skal være den tredje fylking som bryter op.
25 Mot nord skal Dan leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn,
26 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og seksti tusen og syv hundre.
27 Ved siden av ham skal Asers stamme leire sig; og høvdingen for Asers barn er Pagiel, Okrans sønn,
28 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er en og firti tusen og fem hundre.
29 Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn,
30 og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er tre og femti tusen og fire hundre.
31 Alle som er mønstret av Dans leir, er hundre og syv og femti tusen og seks hundre; de skal være den siste fylking som bryter op under sine banner.
32 Dette var de av Israels barn som blev mønstret, efter sine familier; i alt var det seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann som blev mønstret i leirene, hær for hær.
33 Men levittene blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses.
34 Og Israels barn gjorde så; de leiret sig under sine banner og brøt op, enhver efter sin ætt og sin familie, i alle deler således som Herren hadde befalt Moses.
36 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.
2 Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste[a]. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.
3 For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham[b].
4 Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.
5 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.
6 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.
7 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!
8 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.
9 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.
10 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.
11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.
12 La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!
13 Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.
12 Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem,
2 før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet -
3 den tid da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen, stanser sitt arbeid, fordi de er blitt for få, og de som ser ut gjennem vinduene, formørkes[a],
4 og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak og ikke når høiere enn til spurvekvitter, og alle sangmøene blir lavmælte,
5 og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten -
6 før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen,
7 og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.
8 Bare idelig tomhet, sier predikeren; alt er tomhet.
9 For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordsprog.
10 Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hvad riktig er, sannhets ord.
11 De vises ord er som brodder, og visdomssprog som er samlet, sitter fast som nagler; de er gitt av én hyrde[b]
12 Og for øvrig: La dig advare, du min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet.
13 Enden på det hele, efterat alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hvad hvert menneske bør gjøre.
14 For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,
2 og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:
3 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
4 Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,
5 da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,
6 forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.
7 For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!
8 Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,
9 så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,
10 ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,
11 som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.
12 Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!
13 Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,
14 men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.
15 For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,
16 ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!
17 Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;
18 og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.
19 Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.
20 Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!
21 I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.
22 Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.
23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;
24 likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!