M’Cheyne Bible Reading Plan
2 Når nogen vil ofre et matoffer til Herren, så skal hans offer være fint mel; og han skal helle olje på det og legge virak ved.
2 Så skal han bære det frem til Arons sønner, prestene, og presten skal ta en håndfull av det, av det fine mel og av oljen, dessuten all viraken, og han skal brenne det som ihukommelses-offer på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
3 Det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer.
4 Og når du vil ofre et matoffer av noget som er bakt i ovn, så skal det være av fint mel, usyrede kaker med olje i eller usyrede brødleiver smurt med olje.
5 Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt på helle, så skal det være av fint mel som er blandet med olje og usyret.
6 Du skal bryte det i stykker og helle olje på det; det er et matoffer.
7 Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt i panne, så skal det lages av fint mel med olje.
8 Det matoffer som er tillaget på en av disse måter, skal du bære frem for Herren; du skal komme til presten med det, og han skal bære det frem til alteret.
9 Og presten skal av matofferet ta ut ihukommelses-offeret og brenne det på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
10 Og det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer.
11 Intet matoffer som I vil ofre til Herren, skal lages til med noget som er surt; for hverken av surdeig eller av honning skal I brenne ildoffer for Herren.
12 Som en førstegrøde-gave kan I bære slike offer frem for Herren, men på alteret skal de ikke komme, til velbehagelig duft.
13 Alle dine matoffer skal du salte; du skal ikke la det fattes på salt i ditt matoffer; for saltet hører til din Guds pakt; til alle dine offer skal du bære frem salt.
14 Dersom du vil ofre et matoffer av førstegrøden til Herren, så skal du ofre aks som er ristet over ilden, nyhøstet korn som er knust; det skal være ditt matoffer av førstegrøden.
15 Du skal ha olje på det og legge virak ved; det er et matoffer.
16 Og presten skal til ihukommelses-offer brenne noget av det knuste korn og av oljen og dessuten all viraken; det er et ildoffer for Herren.
3 Dersom nogen vil bære frem et takkoffer, og han tar det av storfeet, så skal det offerdyr han fører frem for Herrens åsyn, enten det er han eller hun, være uten lyte.
2 Han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det ved inngangen til sammenkomstens telt; og Arons sønner, prestene, skal sprenge blodet rundt om på alteret.
3 Så skal han av takkofferet ofre et ildoffer til Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,
4 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.
5 Og Arons sønner skal brenne det på alteret sammen med brennofferet som ligger over veden på ilden; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
6 Dersom han vil bære frem for Herren et takkoffer av småfeet, så skal han ofre en han eller hun uten lyte.
7 Er det et får han vil ofre, så skal han føre det frem for Herrens åsyn
8 og legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret.
9 Så skal han av takkofferet bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet: hele halen - den skal han skjære av like ved ryggbenet - og fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,
10 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.
11 Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid for Herren.
12 Er det en gjet han vil ofre, så skal han føre den frem for Herrens åsyn
13 og legge sin hånd på dens hode og slakte den foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret.
14 Så skal han av sitt offer bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,
15 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.
16 Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid til velbehagelig duft. Alt fett hører Herren til.
17 Det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. Intet fett og intet blod skal I ete.
21 Siden åpenbarte Jesus sig atter for disiplene ved Tiberias-sjøen; og han åpenbarte sig på denne måte:
2 Simon Peter og Tomas, det er tvilling, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus' sønner og to andre av hans disipler var sammen.
3 Simon Peter sier til dem: Jeg går avsted for å fiske. De sier til ham: Vi går også med dig. De gikk avsted og steg i båten; men den natt fikk de intet.
4 Da det alt led mot morgenen, stod Jesus ved stranden; men disiplene visste ikke at det var Jesus.
5 Jesus sier da til dem: Barn! har I fisk? De svarte ham: Nei.
6 Men han sa til dem: Kast garnet på den høire side av båten, så skal I få! De kastet det da ut, og nu var de ikke i stand til å dra det op, så meget fisk var der.
7 Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da nu Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han sin kjortel om sig - for han var naken - og kastet sig i sjøen;
8 men de andre disipler kom med båten - de var ikke lang fra land, bare omkring to hundre alen - og drog garnet med fiskene efter sig.
9 Da de var steget i land, så de glødende kull ligge der, og på dem fisk og brød.
10 Jesus sier til dem: Kom hit med noget av den fisk som I nu fikk!
11 Simon Peter gikk ombord og drog garnet på land, fullt av store fisker, hundre og tre og femti, og enda det var så mange, gikk garnet ikke i sønder.
12 Jesus sier til dem: Kom hit og hold måltid! Men ingen av disiplene vågde å spørre ham: Hvem er du? for de forstod at det var Herren.
13 Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.
14 Dette var nu tredje gang Jesus åpenbarte sig for sine disipler efterat han var opstanden fra de døde.
15 Da de nu hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn! elsker du mig mere enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har dig kjær. Han sier til ham: Fø mine lam!
16 Atter sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes' sønn! elsker du mig? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har dig kjær. Han sier til ham: Vokt mine får!
17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn! har du mig kjær? Peter blev bedrøvet over at han tredje gang sa til ham: Har du mig kjær? Og han sier til ham: Herre! du vet alt, du vet at jeg har dig kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!
18 Sannelig, sannelig sier jeg dig: Da du var yngre, bandt du selv op om dig og gikk dit du vilde; men når du er blitt gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde op om dig og føre dig dit du ikke vil.
19 Dette sa han for å gi til kjenne med hvad slags død han skulde ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg mig!
20 Da Peter vender sig, ser han den disippel følge med som Jesus elsket, og som lå op til hans bryst ved nattverden og sa: Herre! hvem er det som forråder dig?
21 Da nu Peter ser denne, sier han til Jesus: Herre! hvorledes skal det da gå denne?
22 Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? Følg du mig!
23 Derfor kom det ord ut blandt brødrene: Denne disippel dør ikke. Og dog sa Jesus ikke til ham at han ikke skulde dø, men: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved?
24 Dette er den disippel som vidner om dette og har skrevet dette; og vi vet at hans vidnesbyrd er sant.
25 Men det er også meget annet som Jesus har gjort; skulde det skrives, hver ting for sig, da mener jeg at ikke hele verden vilde rumme de bøker som da måtte skrives.
18 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus
2 - til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader!
3 Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder,
4 efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige,
5 for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet,
6 som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet,
7 således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder,
8 han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden.
9 Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand,
10 at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud,
11 så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet,
12 så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset,
13 han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike,
14 i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse.
15 Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;
16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,
17 og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.
18 Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste;
19 for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham,
20 og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.
21 Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,
22 eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,
23 så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
24 Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten,
25 hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord,
26 den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige,
27 for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet.
28 Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus.
29 For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke.