M’Cheyne Bible Reading Plan
26 Tabernaklet skal du gjøre av ti tepper av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull; du skal gjøre dem med kjeruber på i kunstvevning.
2 Hvert teppe skal være åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene skal holde samme mål.
3 Fem av teppene skal festes sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper.
4 Og du skal gjøre hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skal være.
5 Femti hemper skal du gjøre på det ene teppe, og femti hemper skal du gjøre på det teppe som er der hvor den andre sammenfesting skal være; hempene skal være like mot hverandre, den ene mot den andre.
6 Og du skal gjøre femti gullkroker og feste teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blir et sammenhengende telt.
7 Så skal du gjøre tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper skal du gjøre.
8 Hvert teppe skal være tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper skal holde samme mål.
9 Og du skal feste fem av teppene sammen for sig, og seks for sig, og du skal legge det sjette teppe dobbelt på fremsiden av dekket.
10 Du skal gjøre femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skal være.
11 Og du skal gjøre femti kobberkroker og hekte krokene inn i hempene, og du skal feste teppene sammen, så de blir ett dekke.
12 Men det overskytende av dekketeppene - det halve teppe som er tilovers - skal henge ned på baksiden av tabernaklet.
13 Og den alen på hver av sidene som dekketeppene er for lange, skal henge ned på begge sider av tabernaklet for å dekke det.
14 Over dekket skal du gjøre et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn.
15 Plankene til tabernaklet skal du gjøre av akasietre; de skal reises på ende.
16 Hver planke skal være ti alen lang og halvannen alen bred.
17 På hver planke skal det være to tapper, med en tverrlist imellem; således skal du gjøre med alle plankene til tabernaklet.
18 Og av plankene som du gjør til tabernaklet, skal du reise tyve planker på den side som vender mot syd;
19 og firti fotstykker av sølv skal du gjøre til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i.
20 Likeså skal du til tabernaklets andre side, den som vender mot nord, gjøre tyve planker,
21 og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke.
22 Til baksiden av tabernaklet, mot vest, skal du gjøre seks planker.
23 Og to planker skal du gjøre til tabernaklets hjørner på baksiden;
24 de skal være dobbelte nedenfra og likeledes begge være dobbelte helt op, til den første ring; således skal det være med dem begge; de skal stå i hver sitt hjørne.
25 Således blir det åtte planker med sine fotstykker av sølv - seksten fotstykker, to under hver planke.
26 Så skal du gjøre tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet,
27 og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest.
28 Og den mellemste tverrstang, den som er midt på plankeveggen, skal gå tvert over, fra den ene ende til den andre.
29 Plankene skal du klæ med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skal stikkes i, skal du gjøre helt av gull; tverrstengene skal du også klæ med gull.
30 Du skal reise tabernaklet på den rette måte, således som det blev vist dig på fjellet.
31 Så skal du gjøre et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; det skal gjøres i kunstvevning med kjeruber på.
32 Og du skal henge det på fire gullklædde stolper av akasietre som det er gullhaker på, og som står på fire fotstykker av sølv.
33 Og du skal henge forhenget under krokene[a] og føre vidnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget; og forhenget skal være for eder en skillevegg mellem det Hellige og det Aller-helligste.
34 Og du skal sette nådestolen ovenpå vidnesbyrdets ark i det Aller-helligste.
35 Du skal sette bordet utenfor forhenget, og lysestaken midt imot bordet ved den søndre side av tabernaklet; bordet skal du sette ved den nordre side.
36 Til teltdøren skal du gjøre et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid.
37 Og du skal gjøre fem stolper av akasietre til teppet og klæ dem med gull; hakene på dem skal være av gull, og du skal støpe fem fotstykker av kobber til dem.
5 Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem.
2 Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger;
3 i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne.
4 For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av.
5 Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år;
6 da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
7 Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig.
8 Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå!
9 Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag.
10 Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen.
11 Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå!
12 De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå?
13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet.
14 Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig!
15 Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat.
17 Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider.
18 Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik.
19 Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså;
20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.
21 For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil.
22 For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen,
23 forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.
24 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.
25 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
26 For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv,
27 og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn.
28 Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst,
29 og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse.
30 Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig.
31 Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant;
32 det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant.
33 I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten;
34 jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst.
35 Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
36 Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig.
37 Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
38 og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke.
39 I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig;
40 og I vil ikke komme til mig for å få liv.
41 Jeg tar ikke ære av mennesker;
42 men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder.
43 Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.
44 Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?
45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.
46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;
47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?
2 Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos dig,
2 så du vender ditt øre til visdommen og bøier ditt hjerte til klokskapen,
3 ja, dersom du roper efter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden,
4 dersom du leter efter den som efter sølv og graver efter den som efter skjulte skatter,
5 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.
6 For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand,
7 og han gjemmer frelse for de opriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig,
8 han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei.
9 Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.
10 For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel;
11 eftertanke skal holde vakt over dig, forstand skal verne dig,
12 for å fri dig fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale,
13 fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier,
14 som gleder sig ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvendte gjerninger,
15 som går på krokete stier og følger vrange veier.
16 Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,
17 som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt;
18 for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene;
19 de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier.
20 Visdommen skal hjelpe dig til å vandre på de godes vei og holde dig på de rettferdiges stier;
21 for de opriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det,
22 men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.
1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;
5 ham være æren i all evighet! Amen.
6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
24 og de priste Gud for mig.