M’Cheyne Bible Reading Plan
35 Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre:
2 I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden.
3 I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen.
4 Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt:
5 Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber
6 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår
7 og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre
8 og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse
9 og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.
10 Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt:
11 tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker,
12 arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng,
13 bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene
14 og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken,
15 og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen - for inngangen til tabernaklet,
16 brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke,
17 omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port,
18 pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil,
19 embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten.
20 Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses.
21 Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær.
22 De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren.
23 Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det.
24 Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det.
25 Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn.
26 Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene.
27 Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken,
28 og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse.
29 Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren.
30 Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme;
31 han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid
32 og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber
33 og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker.
34 Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme.
35 Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning - utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker.
14 Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!
2 I min Faders hus er det mange rum; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted;
3 og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er.
4 Og hvor jeg går hen, dit vet I veien.
5 Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien?
6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.
7 Hadde I kjent mig, da hadde I også kjent Faderen, og fra nu av kjenner I ham og har sett ham.
8 Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok!
9 Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen?
10 Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i mig? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig, han gjør sine gjerninger.
11 Tro mig at jeg er i Faderen og Faderen i mig; men hvis ikke, så tro det dog for selve gjerningenes skyld!
12 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader,
13 og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.
14 Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det.
15 Dersom I elsker mig, da holder I mine bud,
16 og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig,
17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder.
18 Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder.
19 Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve.
20 På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder.
21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham.
22 Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden?
23 Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.
24 Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig.
25 Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder;
26 men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.
27 Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!
28 I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg.
29 Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, forat I skal tro når det Skjer.
30 Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig,
31 men forat verden kan skjønne at jeg elsker Faderen og gjør så som Faderen har befalt mig - stå op, la oss gå herfra!
11 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
4 Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
2 med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
3 idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
4 Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.
7 Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.
8 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
9 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?
10 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.
11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,
12 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
13 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
14 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
15 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
17 Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,
18 formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,
19 de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
20 Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,
21 om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,
22 at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
23 men fornyes i eders sinns ånd
24 og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
25 Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!
26 Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,
27 og gi ikke djevelen rum!
28 Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.
29 Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
30 og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!
31 Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;
32 men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!