M’Cheyne Bible Reading Plan
40 Og Herren talte til Moses og sa:
2 I den første måned, på den første dag i måneden, skal du reise tabernaklet, sammenkomstens telt.
3 Der skal du sette vidnesbyrdets ark og dekke for arken med forhenget.
4 Så skal du sette inn bordet, og på det skal du legge alt som skal ligge på det; og du skal bære inn lysestaken og sette op lampene på den.
5 Og du skal sette det gullklædde røkoffer-alter foran vidnesbyrdets ark og henge op teppet for inngangen til tabernaklet.
6 Brennoffer-alteret skal du sette foran inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt.
7 Og tvettekaret skal du sette mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det.
8 Og så skal du sette op forgården rundt omkring og henge op teppet for porten til forgården.
9 Derefter skal du ta salvingsoljen og salve tabernaklet og alt som er i det, og du skal hellige tabernaklet og alt som hører det til, så det blir hellig.
10 Og du skal salve brennofferalteret og alt som hører det til, og du skal hellige alteret, og alteret skal være høihellig.
11 Og du skal salve tvettekaret og dets fotstykke og hellige det.
12 Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt Og tvette dem med vann.
13 Og du skal klæ Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene mig som prest.
14 Og hans sønner skal du også føre frem og klæ dem i underkjortlene.
15 Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far, og så skal de tjene mig som prester; og denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt efter slekt.
16 Og Moses gjorde så; han gjorde i ett og alt således som Herren befalte ham.
17 I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist.
18 Da reiste Moses tabernaklet: Han satte ned fotstykkene og stilte op plankene, la tverrstengene inn og reiste stolpene.
19 Så bredte han ut dekket over tabernaklet og la varetaket ovenpå, således som Herren hadde befalt Moses.
20 Derefter tok han og la vidnesbyrdet i arken og satte stengene i og satte nådestolen ovenpå arken.
21 Og arken satte han inn i tabernaklet og hengte op det dekkende forheng foran vidnesbyrdets ark, således som Herren hadde befalt Moses.
22 Så satte han bordet i sammenkomstens telt ved den nordre vegg av tabernaklet utenfor forhenget
23 og la brødene i rad på det for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses
24 Lysestaken satte han i sammenkomstens telt midt imot bordet ved den søndre vegg av tabernaklet
25 og satte op lampene for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses
26 Så satte han det gullklædde alter i sammenkomstens telt foran forhenget
27 og brente velluktende røkelse på det, således som Herren hadde befalt Moses
28 Derefter hengte han op teppet for inngangen til tabernaklet.
29 Brennoffer-alteret satte han ved inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt, og ofret brennoffer og matoffer på det, således som Herren hadde befalt Moses
30 Tvettekaret satte han mellem sammenkomstens telt og alteret og hadde vann i det til å tvette sig med.
31 Og Moses og Aron og hans sønner tvettet sine hender og sine føtter i det.
32 Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, tvettet de sig, således som Herren hadde befalt Moses.
33 Så reiste han op forgården omkring tabernaklet og alteret og hengte op teppet for porten til forgården. Således fullendte Moses verket.
34 Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35 Og Moses kunde ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36 Og når skyen løftet sig fra tabernaklet, brøt Israels barn op; så gjorde de på alle sine tog.
37 Men når skyen ikke løftet sig, brøt de ikke op, men ventet til den dag den atter løftet sig.
38 For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øine på alle deres tog.
19 Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke.
2 Og stridsmennene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de kastet en purpurkappe om ham, og gikk frem for ham og sa:
3 Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet.
4 Pilatus gikk da atter ut og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til eder, forat I skal vite at jeg ikke finner nogen skyld hos ham.
5 Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og han sa til dem: Se det menneske!
6 Da nu yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest, korsfest! Pilatus sier til dem: Ta I ham og korsfest ham! for jeg finner ingen skyld hos ham.
7 Jødene svarte ham: Vi har en lov, og efter den lov er han skyldig til å dø, fordi han har gjort sig selv til Guds Sønn.
8 Da nu Pilatus hørte dette ord, blev han ennu mere redd,
9 og han gikk atter inn i borgen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham intet svar.
10 Pilatus sier da til ham: Vil du ikke tale med mig? Vet du ikke at jeg har makt til å gi dig fri og har makt til å korsfeste dig?
11 Jesus svarte: Du hadde ingen makt over mig hvis det ikke var gitt dig ovenfra; derfor har han som overgav mig til dig, større synd.
12 På grunn av dette søkte Pilatus fremdeles å gi ham fri. Men jødene ropte: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør sig selv til konge, setter sig op imot keiseren.
13 Da nu Pilatus hørte disse ord, førte han Jesus ut og satte sig på dommersetet, på det sted som kalles Stenlagt, på hebraisk Gabbata.
14 Men det var beredelses-dagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se her eders konge!
15 De ropte da: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste eders konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren.
16 Da overgav han ham til dem til å korsfestes.
17 Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata;
18 der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem.
19 Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.
20 Denne innskrift leste da mange av jødene; for det sted hvor Jesus blev korsfestet, var nær ved byen, og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk.
21 Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge!
22 Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg.
23 Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem.
24 De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene.
25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.
26 Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn;
27 derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.
28 Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster.
29 Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn.
30 Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd.
31 Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned.
32 Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham;
33 men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben,
34 men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
35 Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro.
36 For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham.
37 Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget.
38 Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned.
39 Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund.
40 De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd.
41 Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i;
42 der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.
16 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.
2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.
3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.
4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.
5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.
6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.
7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.
8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.
9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.
10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.
11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.
12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.
13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.
14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.
15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.
16 Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.
17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.
18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.
19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.
20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.
21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.
22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.
23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.
24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.
25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.
27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.
28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.
29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.
30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.
31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.
32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.
33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.
3 For øvrig, mine brødre, gled eder i Herren! Å skrive det samme til eder er ikke mig til byrde, men eder til styrkelse.
2 Gi akt på hundene, gi akt på de onde arbeidere, gi akt på de sønderskårne!
3 For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød,
4 enda jeg har det jeg kunde sette min lit til også i kjød. Om nogen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enn mere,
5 jeg som er omskåret på den åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, overfor loven en fariseer,
6 i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet efter loven ulastelig.
7 Men det som var mig en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap;
8 ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus
9 og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen,
10 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans opstandelse og samfundet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død,
11 om jeg dog kan vinne frem til opstandelsen fra de døde.
12 Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen; men jeg jager efter det, om jeg og kan gripe det, eftersom jeg og er grepet av Kristus Jesus.
13 Brødre! jeg tror ikke om mig selv at jeg har grepet det.
14 Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker mig ut efter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.
15 La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn; og om I er anderledes sinnet i noget, da skal Gud også åpenbare eder dette;
16 bare at vi, så langt som vi er kommet, holder frem i samme spor!
17 Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede!
18 For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors,
19 hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting.
20 For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser,
21 han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.