M’Cheyne Bible Reading Plan
38 Så gjorde han brennoffer-alteret av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt, firkantet, og tre alen høit.
2 Og han gjorde et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene var i ett med alteret; og han klædde det med kobber.
3 Derefter gjorde han alle de redskaper som hørte til alteret, bøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper gjorde han av kobber.
4 Til alteret gjorde han et gitter, et nettverk av kobber, og han satte det under dets avsats nedentil, så det rakk til midt på alteret.
5 Og han støpte fire ringer til de fire hjørner av kobber-gitteret til å stikke stengene i.
6 Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med kobber.
7 Og han stakk stengene inn i ringene på alterets sider, så det kunde bæres på dem; alteret gjorde han av bord, så det var hult.
8 Siden gjorde han karet og dets fotstykke av kobber og brukte dertil speil[a] som tilhørte de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt.
9 Så gjorde han forgården: På den side som vendte mot syd, gjorde han omhengene til forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen lange,
10 de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv.
11 På den nordre side gjorde han også omheng, hundre alen lange, de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv.
12 På den vestre side gjorde han omheng på femti alen, de ti stolper dertil og de ti fotstykker til dem, hakene på stolpene og stengene til dem av sølv.
13 Og på forsiden, mot øst, gjorde han også omheng på femti alen,
14 femten alen på den ene kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem,
15 og femten alen på den andre kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem, så det blev likt på begge sider av forgårdens port.
16 Alle forgårdens omheng helt rundt var av fint, tvunnet lingarn.
17 Fotstykkene til stolpene var av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem var av sølv, og stolpehodene var klædd med sølv. Alle disse stolper i forgården var sammenbundet med stenger av sølv.
18 Forhenget til forgårdens port var i utsydd arbeid av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, tyve alen langt og fem alen høit efter vevens bredde, i likhet med forgårdens omheng.
19 De fire stolper dertil og de fire fotstykker til dem var av kobber; hakene på dem var av sølv; stolpehodene var klædd med sølv, og stengene til dem var av sølv.
20 Alle pluggene til tabernaklet og til forgården helt rundt var av kobber.
21 Her følger regnskapet over hvad som gikk med til tabernaklet, vidnesbyrdets telt - for Moses bød levittene å regne det over, og Itamar, sønn av Aron, presten, forestod utregningen.
22 Men Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, var den som gjorde alt det Herren hadde befalt Moses,
23 og sammen med ham Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, som var kyndig i utskjæring og i kunstvevning og utsyning med blå og purpurrød og karmosinrød ull og med fint lingarn - :
24 Alt det gull som blev brukt til arbeidet med å gjøre hele helligdommen ferdig, det vidde gul, var ni og tyve talenter og syv hundre og tretti sekel efter helligdommens vekt.
25 Og sølvet som blev gitt av dem i menigheten som var mønstret, var hundre talenter og ett tusen, syv hundre og fem og sytti sekel efter helligdommens vekt,
26 en beka eller en halv sekel efter helligdommens vekt for hver enkelt som blev optatt blandt de mønstrede, fra tyveårsalderen og opover, og det var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann.
27 De hundre talenter sølv blev brukt til å støpe fotstykkene til helligdommen og fotstykkene til forhenget, hundre fotstykker av de hundre talenter, en talent til hvert fotstykke.
28 Og de tusen, syv hundre og fem og sytti sekel brukte de til hakene på stolpene, til å klæ stolpehodene og til å sammenbinde dem med stenger.
29 Det vidde kobber var sytti talenter og to tusen og fire hundre sekel.
30 Av det gjorde de fotstykkene ved inngangen til sammenkomstens telt og kobber-alteret og kobber-gitteret som hørte til, og alle alterets redskaper
31 og fotstykkene til forgården rundt omkring og fotstykkene ved forgårdens port og alle pluggene til tabernaklet og alle pluggene til forgården rundt omkring.
17 Dette talte Jesus, og han løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! timen er kommet; herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre dig,
2 likesom du har gitt ham makt over alt kjød, forat han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham;
3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
4 Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre;
5 og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til!
6 Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker som du gav mig av verden; de var dine, og du gav mig dem, og de har holdt ditt ord.
7 Nu vet de at alt det du har gitt mig, er fra dig;
8 for de ord som du gav mig, har jeg gitt dem, og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra dig, og de har trodd at du har utsendt mig.
9 Jeg beder for dem; jeg beder ikke for verden, men for dem som du har gitt mig, fordi de er dine;
10 alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt; og jeg er herliggjort i dem.
11 Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett, likesom vi!
12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt mig, og jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten hint fortapelsens barn, forat Skriften skulde opfylles.
13 Men nu kommer jeg til dig, og dette taler jeg i verden forat de skal ha min glede fullkommen i sig.
14 Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden.
15 Jeg beder ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
16 De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.
17 Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.
18 Likesom du har utsendt mig til verden, har også jeg utsendt dem til verden,
19 og jeg helliger mig for dem, forat også de skal være helliget i sannhet.
20 Men jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på mig,
21 at de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss. forat verden skal tro at du har utsendt mig.
22 Og den herlighet som du har gitt mig, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett,
23 Jeg i dem, og du i mig, forat de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt mig og elsket dem, likesom du har elsket mig.
24 Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.
25 Rettferdige Fader! verden har ikke kjent dig; men jeg har kjent dig, og disse har kjent at du har utsendt mig,
26 og jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det, forat den kjærlighet hvormed du har elsket mig, skal være i dem, og jeg i dem.
14 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den[a] sig til kjenne.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
1 Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere:
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
3 Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu,
4 idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede,
5 på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu.
6 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag,
7 likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden.
8 For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag.
9 Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet,
10 forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,
11 fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.
12 Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme,
13 så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker,
14 og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt.
15 Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje;
16 disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet,
17 men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker.
18 Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig;
19 for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,
20 efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død.
21 For mig er livet Kristus og døden en vinning;
22 men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,
23 men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;
24 men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.
25 Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen,
26 forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen.
27 Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet
28 og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.
29 For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld,
30 idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.