M’Cheyne Bible Reading Plan
27 Du skal gjøre et alter av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt; firkantet skal alteret være og tre alen høit.
2 Og du skal gjøre et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene skal være i ett med alteret; og du skal klæ det med kobber.
3 Så skal du gjøre bøttene som asken skal bæres bort med, og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, og kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper skal du gjøre av kobber.
4 Til alteret skal du gjøre et gitter, et nettverk av kobber, og på nettet skal du gjøre fire kobberringer, én på hvert hjørne.
5 Og du skal sette det under alterets avsats nedentil, så det rekker til midt på alteret.
6 Så skal du gjøre stenger til alteret, stenger av akasietre, og du skal klæ dem med kobber.
7 Stengene skal stikkes inn i ringene, så de er på begge sider av alteret når det blir båret.
8 Alteret skal du gjøre av bord; det skal være hult; som det blev vist dig på fjellet, således skal det gjøres.
9 Så skal du gjøre en forgård til tabernaklet. På den side som vender mot syd, skal det være et omheng om forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen langt på den ene side,
10 og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv.
11 Likeså skal det på den nordre side efter lengden være et omheng, hundre alen langt, og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv.
12 På den ene tverrside av forgården, mot vest, skal det være et omheng på femti alen, ti stolper dertil og til stolpene ti fotstykker.
13 På den andre tverrside, som vender frem mot øst, skal forgården også holde femti alen i bredden.
14 Således skal det være femten alen omheng på den ene kant med tre stolper og tre fotstykker til dem,
15 og på den andre kant femten alen omheng med tre stolper og tre fotstykker til dem.
16 Og i porten til forgården skal det være et forheng, tyve alen langt, av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid, med fire stolper og fire fotstykker til dem.
17 Alle stolpene rundt omkring forgården skal være sammenbundet med stenger av sølv; hakene på dem skal være av sølv og fotstykkene under dem av kobber.
18 Lengden på forgården skal være hundre alen, og bredden overalt femti alen; og omhenget skal være fem alen høit av fint, tvunnet lingarn, og fotstykkene til det skal være av kobber.
19 Alle arbeidsredskaper i tabernaklet og alle pluggene, både til tabernaklet og til forgården, skal være av kobber.
20 Og du skal byde Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
21 I sammenkomstens telt, utenfor forhenget som henger foran vidnesbyrdet, skal Aron og hans sønner holde lampene i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig gyldig vedtekt for Israels barn, fra slekt til slekt.
6 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.
5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.
28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
47 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.
48 Jeg er livsens brød.
49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.
52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;
55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.
59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
68 Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.
70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.
3 Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud!
2 For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål.
3 La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine.
5 Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
6 Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.
7 Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde!
8 Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben.
9 Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling!
10 Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.
11 Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig!
12 For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær.
13 Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand;
14 for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull.
15 Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den.
16 Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre.
17 Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke.
18 Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig.
19 Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand.
20 Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned.
21 Min sønn! La dem[a] ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap!
22 Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals.
23 Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot.
24 Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt.
25 Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige!
26 For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges.
27 Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den!
28 Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen - når du kan gjøre det straks!
29 Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig!
30 Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt!
31 Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier!
32 For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund.
33 Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han.
34 Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde.
35 De vise arver ære, men dårene får skam til lønn.
2 Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med;
2 men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves.
3 Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære -
4 og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler.
5 For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder.
6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre,
7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne -
8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene -
9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne,
10 bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre.
11 Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham.
12 For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen,
13 og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?
15 Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt;
16 men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger.
17 Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!
18 for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter.
19 For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud;
20 jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig.
21 Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves.