M’Cheyne Bible Reading Plan
22 Når nogen stjeler en okse eller et får og slakter eller selger dem, så skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire får for fåret.
2 Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav.
3 Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet.
4 Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et asen eller et får, da skal han gi dobbelt igjen.
5 Når nogen lar sitt fe beite på sin aker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens aker, da skal han gi i vederlag det beste på sin aker og det beste i sin vingård.
6 Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele akeren brenner op, da skal den som voldte branden, gi fullt vederlag.
7 Når nogen gir sin næste penger eller gods å gjemme, og det blir stjålet bort fra mannens hus, da skal tyven, om han finnes, gi dobbelt igjen.
8 Men finnes ikke tyven, da skal husets eier føres frem for Gud[a], forat det kan avgjøres om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom.
9 Hver gang det gjelder svikefull adferd med gods, enten det er en okse eller et asen eller et får eller klær eller i det hele noget som er kommet bort, og så en sier: her er det, da skal saken mellem de to komme frem for Gud[b]; den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin næste dobbelt igjen.
10 Når nogen gir sin næste et asen eller en okse eller et får eller i det hele noget husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at nogen ser det,
11 da skal ed ved Herren skille mellem dem og avgjøre om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom, og eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noget vederlag.
12 Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag.
13 Blir det revet ihjel, da skal han føre det frem til bevis; han skal ikke gi vederlag for det som er revet ihjel.
14 Når nogen låner et dyr av sin næste, og det kommer til skade eller dør, og dets eier ikke er til stede, da skal han gi full bot.
15 Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag; dersom det er leiet, går det inn i leien.
16 Når nogen forfører en jomfru som ikke er trolovet, og ligger hos henne, da skal han gi festegave for henne og ta henne til hustru.
17 Dersom faren ikke vil la ham få henne, da skal han gi så meget i pengebøter som en pleier å gi i festegave for en jomfru.
18 En trollkvinne skal du ikke la leve
19 Enhver som blander sig med fe, skal visselig late livet.
20 Den som ofrer til avgudene og ikke til Herren alene, skal være forbannet.
21 En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for I har selv vært fremmede i Egyptens land.
22 I skal ikke plage nogen enke eller farløs;
23 dersom du plager dem, og de roper til mig, skal jeg visselig høre deres rop,
24 og min vrede skal optendes, og jeg skal slå eder ihjel med sverdet, og eders hustruer skal bli enker og eders barn farløse.
25 Dersom du låner penger til nogen av mitt folk, til den fattige som bor hos dig, da skal du ikke være imot ham som en ågerkar; I skal ikke kreve renter av ham.
26 Dersom du tar din næstes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned;
27 for den er det eneste dekke han har, det er den han skal klæ sitt legeme med; hvad skal han ellers ligge i? Og når han roper til mig, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig.
28 Gud[c] skal du ikke spotte, og en høvding blandt ditt folk skal du ikke banne.
29 Av alt det som fyller din lade, og som flyter av din vinperse, skal du ikke dryge med å gi mig. Den førstefødte av dine sønner skal du gi mig.
30 Det samme skal du gjøre med ditt storfe og ditt småfe; syv dager skal det være hos moren; den åttende dag skal du gi mig det.
31 I skal være hellige mennesker for mig; I skal ikke ete kjøtt av ihjelrevne dyr som I finner på marken; I skal kaste det for hundene.
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til.
4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det.
6 Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes;
7 han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham.
8 Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset.
9 Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn;
13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet.
15 Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig.
16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde;
17 for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.
19 Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20 Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21 Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei.
22 De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv?
23 Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt.
24 Og de som var utsendt, var fariseere,
25 og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten?
26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner,
27 han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse.
28 Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte.
29 Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
30 Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
31 Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.
32 Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham.
33 Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd;
34 og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn.
35 Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der,
36 og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam!
37 Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus.
38 Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: [DNB30: 39] Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge?
39 [DNB30: 40] Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time.
40 [DNB30: 41] En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror;
41 [DNB30: 42] han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
42 [DNB30: 43] Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.
43 [DNB30: 44] Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig!
44 [DNB30: 45] Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by.
45 [DNB30: 46] Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret!
46 [DNB30: 47] Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se!
47 [DNB30: 48] Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i.
48 [DNB30: 49] Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig.
49 [DNB30: 50] Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge!
50 [DNB30: 51] Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette.
51 [DNB30: 52] Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen.
40 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
2 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
3 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
4 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
5 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
6 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
7 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
8 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
9 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
10 Se på Behemot[a], som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse.
11 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
12 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
13 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
14 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd[b].
15 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
16 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
17 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
18 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
19 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
20 Kan du dra Leviatan[c] op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
21 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
22 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
23 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
24 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
25 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
26 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
27 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
28 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;
2 men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis.
3 For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;
4 for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker,
5 idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,
6 og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.
7 I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.
8 For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,
9 forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.
10 For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.
11 Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.
12 For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand;
13 vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder.
14 For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium -
15 idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål,
16 så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.
17 Men den som roser sig, rose sig i Herren!
18 for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.