M’Cheyne Bible Reading Plan
36 Og Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt forstand og kunnskap, så de forstod sig på alt det arbeid som skulde til for å få helligdommen ferdig, gjorde i ett og alt som Herren hadde sagt.
2 For Moses kalte Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt kunstnergaver, alle hvis hjerte drev dem, til å skride til verket for å fullføre det.
3 Og de fikk hos Moses hele den gave som Israels barn hadde båret frem til det arbeid som skulde utføres for å få helligdommen ferdig. Men folket bar fremdeles frivillige gaver frem til ham hver morgen.
4 Da kom alle de kunstforstandige menn som utførte alt arbeidet ved helligdommen, enhver fra det arbeid han var i ferd med,
5 og de sa til Moses: Folket bærer frem meget mere enn det trenges til det arbeid som Herren har befalt å fullføre.
6 Da lot Moses rope ut i hele leiren: Ingen, hverken mann eller kvinne, skal lenger bære noget frem som gave til helligdommen! Så holdt folket op med å bære frem gaver.
7 Men det som var gitt, var nok til hele det arbeid som skulde fullføres, ja mere enn nok.
8 Så gjorde da alle de kunstforstandige blandt dem som var med i arbeidet, tabernaklet av ti tepper; av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull blev de gjort med kjeruber på i kunstvevning.
9 Hvert teppe var åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene holdt samme mål.
10 Fem av teppene festet de sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper.
11 Og de gjorde hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være; likeså gjorde de i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skulde være.
12 Femti hemper gjorde de på det ene teppe, og femti hemper gjorde de ytterst på det teppe som var der hvor den andre sammenfesting skulde være; hempene var like mot hverandre, den ene mot den andre.
13 Og de gjorde femti gullkroker og festet teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blev et sammenhengende telt.
14 Så gjorde de tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper gjorde de.
15 Hvert teppe var tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper holdt samme mål.
16 Og de festet fem av teppene sammen for sig og seks for sig.
17 De gjorde femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skulde være.
18 Og de gjorde femti kobberkroker til å feste teppene sammen med så det blev ett dekke.
19 Over dekket gjorde de et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn.
20 Plankene til tabernaklet gjorde de av akasietre og reiste dem på ende.
21 Hver planke var ti alen lang og halvannen alen bred.
22 På hver planke var det to tapper, med en tverrlist imellem; således gjorde de med alle plankene til tabernaklet.
23 Og av plankene som de gjorde til tabernaklet, reiste de tyve planker på den side som vendte mot syd;
24 og firti fotstykker av sølv gjorde de til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i.
25 Likeså gjorde de tyve planker til tabernaklets andre side, den som vendte mot nord,
26 og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke.
27 Til baksiden av tabernaklet, mot vest, gjorde de seks planker.
28 Og to planker gjorde de til tabernaklets hjørner på baksiden;
29 de var dobbelte nedenfra og likeledes begge dobbelte helt op, til den første ring; således gjorde de med dem begge på begge hjørnene.
30 Således blev det åtte planker med sine fotstykker av sølv - seksten fotstykker, to under hver planke.
31 Så gjorde de tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet
32 og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest.
33 Og den mellemste tverrstang satte de således at den gikk tvert over midt på plankeveggen, fra den ene ende til den andre.
34 Plankene klædde de med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skulde stikkes i, gjorde de helt av gull; tverrstengene klædde de også med gull.
35 Så gjorde de forhenget av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; de gjorde det i kunstvevning med kjeruber på.
36 Og de gjorde fire stolper av akasietre til forhenget og klædde dem med gull; hakene på dem var av gull, og de støpte fire fotstykker av sølv til dem.
37 Til teltdøren gjorde de et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid,
38 og til teppet fem stolper med sine haker, og de klædde stolpehodene og stengene med gull; og til stolpene gjorde de fem fotstykker av kobber.
15 Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.
2 Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.
3 I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;
4 bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.
5 Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.
6 Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.
7 Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det.
8 Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.
9 Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet!
10 Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.
11 Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen.
12 Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.
13 Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;
14 I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.
15 Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.
16 I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.
17 Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.
18 Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder.
19 Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.
20 Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.
21 Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig.
22 Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd; men nu har de ingen undskyldning for sin synd.
23 Den som hater mig, han hater også min Fader.
24 Hadde jeg ikke gjort de gjerninger blandt dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd; men nu har de sett dem og allikevel hatet både mig og min Fader.
25 Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak.
26 Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig.
27 Men også I skal vidne; for I har vært med mig fra begynnelsen av.
12 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
5 Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn,
2 og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft.
3 Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige,
4 heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse.
5 For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.
6 La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn;
7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre!
8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -
9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -
10 idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,
11 og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!
12 For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;
13 men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.
14 Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.
15 Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,
16 så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.
17 Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er!
18 Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,
19 så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter,
20 og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn,
21 og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.
22 I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!
23 for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser.
24 Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting.
25 I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den,
26 for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet,
27 forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig.
28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv;
29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;
30 for vi er hans legemes lemmer.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.
33 Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.