M’Cheyne Bible Reading Plan
1 Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt og sa:
2 Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen av eder vil bære frem for Herren et offer av buskapen, så kan I ta eders offer enten av storfeet eller av småfeet.
3 Dersom hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han ofre en han uten lyte; han skal føre den frem til inngangen til sammenkomstens telt, forat han kan være til velbehag for Herrens åsyn.
4 Og han skal legge sin hånd på brennofferets hode, så vil Herren ha velbehag i det og la det bli til soning for ham.
5 Så skal han slakte den unge okse for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal bære blodet frem og sprenge blodet rundt om på det alter som står ved inngangen til sammenkomstens telt.
6 Og så skal han flå brennofferet og dele det op i sine stykker.
7 Og Arons, prestens, sønner skal gjøre op ild på alteret og legge ved til rette på ilden.
8 Så skal Arons sønner, prestene, legge stykkene, hodet og fettet, til rette på veden over ilden på alteret.
9 Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten brenne det alt sammen på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
10 Men dersom hans offer er et brennoffer av småfeet, av fårene eller av gjetene, så skal han ofre en han uten lyte.
11 Og han skal slakte den på nordsiden av alteret for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal sprenge dens blod rundt om på alteret.
12 Så skal han dele den op i sine stykker og ta med hodet og fettet; og presten skal legge dem til rette på veden over ilden på alteret.
13 Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten bære det alt sammen frem og brenne det på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
14 Men dersom hans offer til Herren er et brennoffer av fugler, så skal han ta sitt offer enten av turtelduer eller av dueunger.
15 Og presten skal bære fuglen frem til alteret og vri hodet av den og brenne det på alteret; og dens blod skal krystes ut mot alterets vegg.
16 Så skal han ta ut dens kro med urenheten som er i den, og kaste den på askehaugen ved østsiden av alteret.
17 Derefter skal han flekke fuglen ved vingene, dog uten å rive dem av, og så skal presten brenne den på alteret på veden over ilden; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.
20 Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.
2 Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3 Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.
4 Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,
5 og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.
6 Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,
7 og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv.
8 Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;
9 for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde.
10 Disiplene gikk da hjem igjen.
11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven,
12 og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.
13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!
14 Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.
15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!
16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.
17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!
18 Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
19 Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren.
21 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.
22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd!
23 Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.
24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom.
25 De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro.
26 Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder!
27 Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!
28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;
31 men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.
17 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
4 Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede!
2 Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren;
3 ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok.
4 Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!
5 Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær.
6 Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse;
7 og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.
8 For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!
9 Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.
10 Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet.
11 Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har;
12 jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang;
13 jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.
14 Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel.
15 Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene;
16 for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte.
17 Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode.
18 Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud.
19 Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus.
20 Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen.
21 Hils hver hellig i Kristus Jesus!
22 Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus.
23 Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!