M’Cheyne Bible Reading Plan
28 Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.
2 Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.
3 Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest.
4 Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest.
5 De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn,
6 og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning.
7 Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med.
8 Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.
9 Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navnene på Israels barn,
10 seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen.
11 Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navnene på Israels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull.
12 Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.
13 Så skal du gjøre flettverk av gull
14 og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.
15 Så skal du gjøre en doms-brystduk[a] i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den.
16 Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred.
17 Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad.
18 I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant,
19 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,
20 og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull.
21 Stenene skal være tolv i tallet, efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet.
22 Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer.
23 Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den.
24 Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.
25 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk[b] og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden.
26 Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.
27 Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.
28 Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen.
29 Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navnene på Israels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.
30 I doms-brystduken skal du legge urim og tummim[c]; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn.
31 Overkjortelen[d] som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull.
32 Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne.
33 Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring,
34 først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil.
35 Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal dø.
36 Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.
37 Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte.
38 Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn.
39 Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid.
40 Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd.
41 Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender[e] og hellige dem, så de kan tjene mig som prester.
42 Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.
43 Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.
7 Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet.
2 Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær.
3 Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør!
4 for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden!
5 For heller ikke hans brødre trodde på ham.
6 Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden.
7 Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde.
8 Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet.
9 Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea.
10 Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom.
11 Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han?
12 Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill.
13 Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene.
14 Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte.
15 Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært?
16 Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig;
17 vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv.
18 Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham.
19 Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet?
20 Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet?
21 Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den.
22 Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten;
23 når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten?
24 Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom!
25 Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet?
26 Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias?
27 Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra.
28 Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner.
29 Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig.
30 De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet.
31 Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort?
32 Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.
33 Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig.
34 I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme.
35 Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne?
36 Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme?
37 Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke!
38 Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann.
39 Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort.
40 Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.
41 Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?
42 Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?
43 Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.
44 Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.
45 Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?
46 Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.
47 Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?
48 Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?
49 Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.
50 Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:
51 Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?
52 De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!
53 Og de gikk hver til sitt.
4 Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap!
2 For en god lærdom gir jeg eder; mine bud må I ikke forlate.
3 For da jeg var sønn hjemme hos min far, da jeg var liten og min mors eneste barn,
4 da lærte han mig og sa til mig: La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve.
5 Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord!
6 Forlat den ikke, så skal den vokte dig; elsk den, så skal den være ditt vern.
7 Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods!
8 Ophøi den, så skal den ophøie dig; den skal gjøre dig ære, når du favner den.
9 Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke dig en herlig krone.
10 Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange.
11 Om visdoms vei lærer jeg dig, jeg leder dig på rettvishets stier.
12 Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble.
13 Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.
14 På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei.
15 Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi!
16 For de får ikke sove uten de har gjort noget ondt, og søvnen tas fra dem om de ikke har ført nogen til fall.
17 For de eter ugudelighets brød og drikker voldsgjernings vin.
18 Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag.
19 De ugudeliges vei er som det dype mørke; de vet ikke hvad de snubler over.
20 Min sønn! Akt på mine ord, bøi ditt øre til min tale!
21 La dem ikke vike fra dine øine, bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 For de er liv for hver den som finner dem, og lægedom for hele hans legeme.
23 Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.
24 Hold dig fra svikefulle ord, og la falske leber være langt fra dig!
25 La dine øine se bent frem og dine øielokk vende rett frem for dig!
26 Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette!
27 Bøi ikke av til høire eller til venstre, vend din fot fra det onde!
3 I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?
2 Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?
3 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
4 Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.
5 Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?
6 Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.
7 Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8 Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.
9 Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.
10 For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!
11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;
12 men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.
13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -
14 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.
15 Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.
16 Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.
17 Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.
18 For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.
19 Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;
20 men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.
21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;
22 men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.
23 Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.
24 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;
25 men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;
26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;
27 for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.
28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.
29 Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.