Book of Common Prayer

Hilsen

1 Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er utsending^[a] av Jesus Kristus^[b]. Min medarbeider Timoteus sender også sin hilsen.

² Til våre søsken^[c] i Kolossæ som tilhører Gud og tror på Kristus.

Vi ber at Gud, vår Far, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus takker Gud for menighetens tro

³ Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. ⁴ Vi har hørt om den tro dere har på Jesus Kristus og om den kjærlighet dere viser alle de troende. ⁵ Dere lever i håpet om at Gud til slutt vil frelse dere for evig. Det håpet har dere hatt helt siden dere fikk høre det sanne budskapet om Jesus. ⁶ Dette budskapet nådde dere og blir nå spredd over hele verden. Over alt forvandler det menneskene, på samme måten som dere ble forandret den dagen dere fikk høre det og forsto at Gud i sin godhet virkelig tilgir syndene våre.

⁷ Det var vår kjære medarbeider Epafras, som fortalte disse gode nyhetene til dere. Trofast tjener han Kristus for at dere skal bli frelst^[d]. ⁸ Det var han som fortalte oss om hvilken kjærlighet til andre mennesker Guds Ånd har gitt dere.

Paulus ber for menigheten

⁹ Helt siden vi først hørte snakk om dere, har vi bedt for dere. Vi ber at Gud vil hjelpe dere til å forstå hva hans vilje er, og at hans Ånd vil gi dere visdom og forstand. ¹⁰ Da kan dere klare å leve på en måte som er verdig for Herren Gud. Vi ber at dere vil glede Herren gjennom alle slags gode gjerninger, og at dere for hver dag som går vil lære ham bedre og bedre å kjenne.

¹¹ Ja, Herren vil styrke dere gjennom sin herlige kraft, slik at dere kan være glade, utholdende og tålmodige uansett hva som måtte møte dere. ¹² Takk alltid Gud, vår Far, han som har gjort det mulig for dere å få del i den arven som venter alle som tilhører ham og lever i lyset. ¹³ Han har fridd oss ut av mørkets makt og lar oss nå få tilhøre hans elskede Sønn. ¹⁴ Gjennom det at Sønnen betalte straffen for syndene våre, har vi blitt kjøpt fri fra slaveriet under synden og fått tilgivelse.

Disiplene plukker aks på hviledagen

6 En hviledag^[a], da Jesus og disiplene gikk langs noen kornåkrer, nappet disiplene av noen aks og gned mellom hendene for å kunne spise kornet.

² Men noen av fariseerne^[b] sa: ”Hvorfor gjør dere dette? Det er jo forbudt i Moseloven^[c] å høste på hviledagen.”

³ Da svarte Jesus: ”Har dere aldri lest hva kong David gjorde da han og mennene hans ble sultne?^{[d] 4} Han gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene har lov til å spise av og delte også ut til de andre. Dette var jo også et brudd på loven.” ⁵ Videre sa Jesus til fariseerne: ”Jeg, Menneskesønnen^[e], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

Jesus helbreder en mann på hviledagen

⁶ En annen hviledag^[f] underviste Jesus i synagogen^[g]. Der satt det en mann som var handikappet i sin høyre hånd. ⁷ De skriftlærde^[h] og fariseerne^[i] holdt skarpt oppsyn med Jesus. Ville han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.

⁸ Jesus forsto godt hva de tenkte. Derfor sa han til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram så alle kan se deg.” Mannen gjorde som Jesus sa.

⁹ Så vendte Jesus seg til fariseerne og de skriftlærde og sa: ”La meg få spørre dere om en ting: Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven^[j]? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi drepe noen?” ¹⁰ Etter tur satte han øynene i en etter en av tilskuerne, og sa til mannen: ”Rekk hånden din fram.” Da mannen gjorde det, ble hånden normal igjen! ¹¹ Motstanderne av Jesus ble rasende og begynte å prate med hverandre om hvordan de kunne få ryddet ham av veien.