Book of Common Prayer

Fiender av Kristus

¹⁸ Mine barn, den siste timen har snart slått. Dere har hørt at ”Motstanderen til Kristus”^[a] skal komme, og allerede har mange motstandere vist seg. Av dette forstår vi at tidenes slutt er nær. ¹⁹ Disse motstanderne dukket opp i våre menigheter, men de forsvant fra oss etter som de egentlig aldri hørte til hos oss. Dersom de hadde hørt til hos oss hadde de blitt værende. Nå ble det avslørt at de aldri hørte til hos oss.

²⁰ Dere er ikke slik, for dere har fått Guds Hellige Ånd.^[b] Dere kjenner til det sanne budskapet om Jesus. ²¹ Jeg skriver altså ikke til dere fordi dere ikke kjenner til det som er sant. Heller tvert imot fordi dere vet at det aldri kommer noe falskt fra Gud, han som er sannheten.

²² Hvem er en løgner? Er det ikke den som sier at Jesus ikke er Kristus, kongen som Gud lovet å sende? Jo, den personen er ”Motstanderen til Kristus”. Han fornekter både Far i himmelen og Sønnen. ²³ Den som fornekter Sønnen har heller ikke fellesskap med Far i himmelen. Den som erkjenner Sønnen har også fellesskap med Far i himmelen.

²⁴ Fortsett derfor å tro på det dere har blitt undervist i fra begynnelsen. Dersom dere holder fast ved det dere har hørt fra begynnelsen, kommer dere fortsatt til å leve i permanent fellesskap med både Sønnen og Far i himmelen. ²⁵ Da har Jesus lovet at vi skal få evig liv.

²⁶ Jeg har skrevet dette til dere for å advare dere mot dem som forsøker å lede dere vill. ²⁷ Dere har fått Guds Ånd^[c]. Så lenge Ånden finnes i dere, trenger ingen å lære dere om hva som er sant eller falskt. Han underviser dere om alt, og han lærer alltid sannhet. Han kan ikke lyve. Fortsett derfor å leve i fellesskap med Jesus, akkurat som Guds Ånd sier til dere.

²⁸ Ja, barna mine, fortsett å leve i fellesskap med Jesus, slik at vi ikke trenger å gå skamfull når han kommer igjen, men kan glade og forventningsfulle se ham i øynene. ²⁹ Dersom vi følger Guds vilje og lever rett, vet vi at vi er hans barn, etter som Gud selv alltid handler rett.

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

3 Tiden var kommet til det femtende regjeringsåret for den romerske keiseren Tiberius. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip var landsfyrste i Iturea og Trakonitis, og Lysanias hersket over Abilene. ² Annas og Kaifas var øversteprester.

På denne tiden kom det et budskap fra Gud til Johannes, sønnen til Sakarja, som levde ute i ødemarken. ³ Johannes dro til distriktet nær elven Jordan. Over alt underviste han folket om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de tok avstand fra synden, vendte seg om til Gud og lot seg døpe. ⁴ Dette hadde Gud forutsagt i det profeten Jesaja skrev i sin bok:

⁷ Mennesker i stort antall kom nå til Johannes for å bli døpt. Han talte strengt til dem og sa: ”Ormeyngel! Tror dere at dere kan unnslippe Guds kommende dom? ⁸ Nei, først må dere bevise at dere virkelig har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett og riktig. Innbill dere ikke at dere kan slippe bort ved å tenke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene her til jøder! ⁹ Dommen henger over hodet på dere, øksen har allerede begynt å hugge i trestammen. Hvert tre som ikke bærer god frukt skal bli hogget ned og kastet på ilden!”

¹⁰ Da spurte folket: ”Hva vil du at vi skal gjøre?”

¹¹ Han svarte: ”Den som har to skjorter, skal gi bort den ene til den som ingen har. Og den av dere som har mat, skal gi til dem som er sultne.”

¹² Til og med tollere^[b] kom for å bli døpt, og de spurte: ”Hvordan kan vi vise at vi har sluttet å synde?”

¹³ ”Gjennom det å være ærlige”, svarte han. ”Krev ikke mer i skatt enn det som de romerske myndighetene har gitt befaling om.”

¹⁴ ”Og vi da, hva skal vi gjøre?” spurte noen soldater.

Johannes svarte: ”Tving ikke til dere penger ved å bruke trusler og vold, men vær fornøyd med den lønnen dere har.”