Book of Common Prayer

¹⁹ Det er gjennom våre handlinger vi kan vite om vi lever i tråd med Guds vilje, han som er sannheten. Gjør vi det, kan vi kjenne oss trygge for ham, ²⁰ selv om vår samvittighet anklager oss. For Gud er større enn vår egen samvittighet, og vet alt om oss.

²¹ Kjære venner, dersom vi har ren samvittighet, kan vi uten frykt vende oss til Gud. ²² Uansett hva vi ber om, skal vi få, etter som vi er lydige mot det han har gitt oss befaling om, og gjør det som gleder ham. ²³ Det han gir oss befaling om, er at vi skal tro på hans Sønn, Jesus Kristus, og elske hverandre som han vil. ²⁴ Den som er lydig mot Guds befalinger fortsetter å leve i fellesskap med Gud, og Gud med han. Vi vet at Gud bor i oss, etter som han har gitt oss sin Ånd.

Lær å avsløre falske budskap

4 Kjære venner, tro ikke på alle som sier at de har Guds Ånd. Prøv budskapet først og se om det virkelig kommer fra Gud. Mange personer har gått ut i verden med falske budskap om Gud. ² På denne måten kan dere avgjøre om budskapet er fra Guds Ånd: Den som erkjenner at Jesus Kristus var et ekte menneske, han har Guds Ånd.^{[a] 3} Den derimot, som ikke erkjenner Jesus som et ekte menneske, kommer ikke fra Gud. Han får sin kraft fra ”Motstanderen til Kristus”^[b], den Ånd som dere vet skal komme, og som allerede finnes i verden.

⁴ Mine barn, dere tilhører Gud og har seiret over dem som sprer falske budskap om ham. Guds Ånd, som finnes i dere, er sterkere enn den Ånd som finnes i verden. ⁵ Disse personene tilhører denne onde verden og lærer på verdens vis. Derfor hører verdens mennesker på dem. ⁶ Vi tilhører Gud. Den som tilhører Gud hører på oss, mens den som ikke tilhører Gud, ikke hører på oss. Gjennom dette kan vi avgjøre hvem som har Guds Ånd og hvem som har en falsk Ånd. Den som har Guds Ånd vil høre på sannhetens ord om Gud.

Jesus taler til folket i Galilea

¹⁴ Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt. ¹⁵ Han underviste i synagogene^[a], og alle hyllet ham.

Folket i Nasaret nekter å tro

¹⁶ Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen^[b] på hviledagen^[c]. Han reiste seg for å lese fra Skriften^[d]. ¹⁷ De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:

²⁰ Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si. ²¹ Da forklarte han: ”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”

²² Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram. ”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre. ”Han er jo bare sønnen til Josef.”

²³ Da sa han: ”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket: ’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg: ’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’ ” ²⁴ Han fortsatte: ”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby. ²⁵ Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet. ²⁶ Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon^[f].^{[g] 27} Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.^[h]”

²⁸ Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette. ²⁹ De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.

³⁰ Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.