Book of Common Prayer

Avslutning

¹³ Dette har jeg skrevet til dere som tror på Guds sønn, for at dere skal vite at dere har evig liv. ¹⁴ Vi kan være sikre på at Gud hører oss, når vi ber ham om noe som er i pakt med hans vilje. ¹⁵ Dersom vi vet at han hører oss, uansett hva det måtte gjelde, da vet vi også at vi får det vi har bedt ham om.

¹⁶ Dersom dere ser en annen troende som synder på en slik måte at det ikke fører til noen evig død, da bør dere be for den det gjelder. Gud vil da la den troende fortsatt få evig liv. Men det finnes synd som leder til døden, og jeg sier ikke at dere skal be for dem som begår slike synder.^{[a] 17} Hver uriktig handling er synd, men alle synder leder ikke til evig død.

¹⁸ Vi vet at dem som har blitt Guds barn ikke fortsetter å synde, for Guds sønn beskytter dem, og den onde kan ikke røre dem. ¹⁹ Vi vet at vi tilhører Gud, og at verden rundt oss er i den ondes makt og innflytelse. ²⁰ Vi vet også at Guds sønn har kommet for å hjelpe oss til å lære den sanne Guden å kjenne, han som er evig liv. Nå lever vi i fellesskap med den sanne Guden, etter som vi lever i fellesskap med hans Sønn, Jesus Kristus.

²¹ Mine barn, hold dere borte fra alle falske guder.

Storfiske og de første disiplene

5 En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap. ² Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine. ³ Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.

⁴ Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: ”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”

⁵ ”Herre”, sa Simon, ”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.” ⁶ Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne! ⁷ Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.

⁸ Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa: ”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.” ⁹ Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått. ¹⁰ Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket.

Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”

¹¹ Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.