Book of Common Prayer

Hilsen

¹ Hilsen fra lederen Johannes, til dere som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Til Guds menighet og medlemmene^[a] som jeg elsker med oppriktig kjærlighet. Ja, alle som har lært den sanne Guden å kjenne, elsker dere, ² for han bor i våre hjerter og vil være med oss for evig og alltid. ³ Jeg ber at Gud, vår Far i himmelen, og hans Sønn Jesus Kristus^[b], vil vise oss godhet, omsorg og fylle oss med fred, vi som følger det sanne budskapet om Jesus, og elsker hverandre.

Kjærlighet og sannhet

⁴ Jeg ble svært glad da jeg forsto at noen av dere følger det sanne budskapet om Jesus, akkurat slik Far i himmelen har gitt oss befaling om.

⁵ Nå ber jeg dere, kjære venner, at dere vil elske hverandre. Dette er ingen ny befaling som jeg skriver om til dere, men noe som vi har hørt helt fra begynnelsen. ⁶ Kjærlighet er å gjøre det som Far i himmelen har gitt oss befaling om. Det han har gitt oss befaling om, er at vi skal elske hverandre, akkurat slik dere har hørt fra begynnelsen.

⁷ Mange bedragere har gått ut i verden. De erkjenner ikke at Jesus Kristus var et ekte menneske.^[c] Den som ikke erkjenner dette, er en bedrager, en ”Motstander til Kristus”^[d]. ⁸ Pass dere for disse bedragerne, slik at dere ikke mister den lønnen dere^[e] har arbeidet så hardt for. Vær trofaste, så skal Gud gi dere full lønn. ⁹ Den som ikke holder seg til Kristus og hans undervisning, mister fellesskapet med Gud. Den som trofast følger undervisningen hans, har fellesskap med både Far i himmelen og Sønnen.

¹⁰ Dersom noen kommer til dere og vil undervise om noe som ikke stemmer med det Kristus lærte oss, skal dere ikke be ham hjem og hilse ham velkommen. ¹¹ Den som tar imot bedrageren, blir hans medarbeider.

Avslutning

¹² Jeg har mye mer å si til dere, men jeg vil ikke gjøre det i brevs form. Jeg håper i stedet snart å hilse på dere, slik at vi kan snakke med hverandre og få oppleve ekte glede.

¹³ Medlemmene i deres søstermenighet på dette stedet, hilser dere.^[f]

Jesus helbreder en spedalsk mann

¹² En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet^[a]. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba: ”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”

¹³ Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten. ¹⁴ Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa: ”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske.^[b] Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”

¹⁵ Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine. ¹⁶ Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.

Jesus helbreder en lam mann

¹⁷ En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne^[c] og de skriftlærde^[d] blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.

^18-19 Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.

²⁰ Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”

²¹ ”Hva er dette for en fyr som spotter^[e] Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde. ”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”

²² Jesus forsto hva de tenkte og sa: ”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud? ²³ Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som det er å si ’Jeg tilgir deg syndene dine?’ ” ²⁴ Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen^[f], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ” ^25-26 Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang: ”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”