Book of Common Prayer

Fri fra Moseloven

7 Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.

² La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet. ³ Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.

⁴ På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven^[a]. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt. ⁵ Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden. ⁶ Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.

Moseloven avslører synden

⁷ Hva betyr dette? Er Moseloven^[b] ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt: ”Du skal ikke begjære.”^{[c] 8} Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.

⁹ Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg. ¹⁰ Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død. ¹¹ Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden. ¹² Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.

Jesus gir mat til 5 000 personer

6 Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen. ² En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke. ³ Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene. ⁴ Det var dagene før påske^[a], som er jødene sin store høytid.

⁵ Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa: ”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?” ⁶ Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.

⁷ Filip svarte: ”Det ville koste en formue^[b] og likevel vil ikke alle bli mette.”

⁸ En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa: ⁹ ”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”

¹⁰ Da sa Jesus: ”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn. ¹¹ Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.

¹² Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene: ”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.” ¹³ I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!

¹⁴ Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de: ”Han må være profeten^[c] som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!” ¹⁵ Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.