Book of Common Prayer

Paulus må lide, men kjemper videre

4 Etter som Gud i sin godhet har valgt meg ut til å spre budskapet om denne nye pakten, fortsetter jeg altså å kjempe uansett hva som enn hender. ² Jeg tar ikke i bruk simple metoder eller falske triks for å gjøre det lett for meg selv. Jeg forvrenger ikke sannheten og skjuler ingenting, men forteller Guds budskap nøyaktig slik det er. Jeg står ansvarlig for Gud for det jeg gjør. Jeg overlater til hver og en å vurdere om jeg snakker sant eller ikke.

³ Dersom det budskapet jeg forteller er skjult bak et slør, da beror ikke dette på meg. Det er bare skjult for dem som er på vei til å gå evig fortapt. ⁴ Djevelen som er denne onde verdens gud, han har forblindet dem som ikke tror. De kan ikke se lyset fra det glade budskapet om Kristus, han som avspeiler Guds egen herlighet og er det synlige bildet på Gud selv. ⁵ Jeg går heller ikke rundt og snakker om meg selv for å bli populær. Nei, budskapet mitt er at Jesus Kristus er Herren^[a], jeg er tjener for hans skyld. ⁶ Gud sa ved skapelsen: ”Lys skal skinne i mørke”, og han har tent lyset i midt indre, slik at jeg kan spre kunnskapens lys videre om at Jesus Kristus stråler av Guds herlighet.

⁷ Gud ga meg forretten til å spre budskapet om Kristus. Jeg er bare et svakt menneske. Billedlig talt er jeg en skrøpelig leirkrukke som inneholder en skjult skatt. Derfor forstår alle at den voldsomme kraften som virker i meg, kommer fra Gud, og ikke er fra meg selv. ⁸ Jeg er omgitt av vanskeligheter, men ikke knust. Jeg ser ingen utvei, men gir aldri opp. ⁹ Jeg er forfulgt, men ikke forlatt av Gud. Jeg blir slått til jorden, men reiser meg igjen. ¹⁰ Jeg har fått lide og vært nær døden for Jesus skyld, men gjennom dette har jeg også fått oppleve hans livgivende kraft. ¹¹ Ja, jeg lever stadig i livsfare for Jesu skyld, for at hans livgivende kraft skal bli synlig i min dødelige kropp. ¹² Det oppdraget som betyr døden for meg, betyr altså evig liv for dere.

Om hevn

³⁸ Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Dersom et øye blir skadet, må den skyldige betale med sitt eget øye. Og dersom en tann blir skadet, skal han betale med sin egen tann.’^{[a] 39} Men jeg sier: Møt ikke vold med vold. Slår noen deg på det ene kinnet, vend da også det annet til ham. ⁴⁰ Blir du stilt for domstolen og de tar fra deg skjorta di, gi dem da yterplagget også. ⁴¹ Befaler noen deg å bære hans reisegods en mil, bær den da to. ⁴² Gi til den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.

Om å elske fiendene sine

⁴³ Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal elske dine medmennesker^[b] og hate dine fiender.’^{[c] 44} Men jeg sier: Elsk fiendene deres! Be for dem som forfølger dere! ⁴⁵ Da viser dere virkelig at dere er barn til deres Far i himmelen. Han lar solen skinne og regnet falle både på onde og gode, både på de som følger hans vilje, og de som ikke gjør det.

⁴⁶ Hva er det som er så ekstra med at dere elsker dem som elsker dere? Det gjør jo tollerne^[d] også. ⁴⁷ Dersom dere hilser vennlig på vennene deres, men ikke på noen andre, hva er det som er så ekstra med det? Det gjør jo også de som ikke kjenner Gud. ⁴⁸ Derfor skal dere være like gode som deres Far i himmelen, han som er fullkommen god.^[e]”