Book of Common Prayer

Å gjøre det rette

3 Du skal minne de troende om at de skal finne sin plass og være lydige mot makthavere og myndighetene. De må alltid være beredt til å gjøre godt mot andre. ² De må ikke forulempe noen og stelle til bråk, men være vennlige og vise hensyn mot alle.

³ En gang manglet vi alle forstand, var ulydige og hadde gått oss vill. Vi var slaver under forskjellige begjær og impulser. Vi var fylt av ondskap og misunnelse. Ja, vi var motbydelige og hatet hverandre. ^4-5 Midt i alt dette viste Gud sin godhet og kjærlighet og frelste oss.

Det var ikke fordi vi handlet rett eller fulgte hans vilje at han frelste oss, men fordi han hadde medfølelse med oss. Gjennom sin Hellige Ånds kraft lot han oss bli født på ny, han vasket bort syndene våre og ga oss en ny start i livet. ⁶ Ja, etter som Jesus Kristus allerede hadde frelst oss ved å ta straffen for syndene våre, lot Gud sin Hellige Ånd flomme over oss og vaske oss rene. ⁷ Han viste oss nåde og erklærte oss skyldfri. Nå får vi arve det evige livet som er vårt håp. ⁸ Dette budskapet om frelse er sant.

Jeg vil at du skal gi råd og undervise de troende om denne sannheten, slik at de alltid anstrenger seg for å gjøre godt mot andre. Denne undervisningen er god og nyttig for alle.

Unngå diskusjoner

⁹ Unngå å bli dratt inn i dumme diskusjoner om slektstavler og strid og trette om den jødiske loven. Disse diskusjonene er skadelige og leder ingen steds hen. ¹⁰ Den som splitter menigheten med falsk undervisning, skal bli advart først en gang, eller to om det trengs. Dersom han ikke hører etter, skal du nekte å ha noe med ham å gjøre. ¹¹ Du vet da at han har forlatt sannheten om Jesus, og er en synder som allerede har dømt seg selv.

Sluttord og hilsen

¹² Jeg planlegger å send enten Artemas eller Tykikus til deg. Så snart en av dem har kommet, vil jeg at du forsøker å møte meg i Nikopolis, for jeg har tenkt å stanse over vinteren der. ¹³ Pass på at den lovkyndige Zenas og Apollos får alt de trenger for reisen sin. De må ikke mangle noe i utrustningen for sin reise. ¹⁴ De troende må jevnt og trutt lære seg å gjøre godt mot andre når de ser at det er behov for det. Dersom troen ikke blitt omsatt til praktisk handling, er den verdiløs.

¹⁵ Alle som er her hos meg, hilser til dere.

Hils alle våre troende venner fra oss.

Med ønske om at Guds godhet og kjærlighet må være med dere alle.

⁴³ Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” ⁴⁴ Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.

⁴⁵ Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene^[a] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”

⁴⁶ ”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”

”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.

⁴⁷ Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt^[b].”

⁴⁸ ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael.

Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”

⁴⁹ Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”

⁵⁰ Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. ⁵¹ Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen^[c].”^[d]