Book of Common Prayer

Guds løfte til Israels folk

9 Det jeg nå vil si, understreker jeg sannheten av. Jeg lyver ikke, etter som jeg har fellesskap med Kristus. Nei, både min egen samvittighet og Guds Hellige Ånd forsikrer at sannheten er denne: ² Mitt hjerte er fylt av sorg og vedvarende angst. ³ Jeg føler slik når jeg tenker på mitt eget folk, mine jødiske brødre og søstrer. Ja, jeg skulle heller ønske at jeg selv gikk evig fortapt og ble skilt fra Kristus, om det bare kunne frelse de andre. ⁴ Folket mitt er israelitter^[a], og Gud så seg ut at de skulle være barna hans og få del i herligheten. Han inngikk en pakt med jødene og ga dem Moseloven.^[b] Videre lærte han dem å tilbe på den rette måten og ga løftene om frelse. ⁵ De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob^[c]. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!^[d]

⁶ Har da Gud mislyktes med å innfri løftet sitt til israelittene? Nei, slett ikke. Løftet om å bli Guds eget folk gjelder nemlig dem som er sanne israelitter, ikke dem som i fysisk betydning er Israels^[e] etterkommere. ⁷ På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften^[f]: ”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”^{[g] 8} Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte. ⁹ Isak ble jo til som et resultat av løftet som Gud ga: ”Neste år på samme tid kommer jeg tilbake igjen, og da skal Sara ha en sønn.”^[h]

¹⁰ Det samme skjedde også med vår stamfar Isak sine to tvillinggutter, som hans kone Rebekka fikk. ^11-13 Før de ble født, ja, før de hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til Rebekka: ”Den eldste gutten skal tjene den yngste.”^[i] Gud sier også i Skriften: ”Jeg elsket Jakob,^[j] men forkastet Esau.”^[k] Dette viser at Gud har sin egen plan for å velge ut mennesker. Han velger ikke ut på grunn av deres gode gjerninger, men gjennom å innby for å tilhøre ham.

¹⁴ Hva betyr dette? Er Gud urettferdig? Nei, naturligvis ikke! ¹⁵ Gud sa til Moses:

¹⁶ Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.

¹⁷ Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao: ”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”^{[m] 18} Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.^[n]

Mange av disiplene forlater Jesus

⁶⁰ Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa: ”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”

⁶¹ Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han: ”Får dette dere til å miste troen på meg? ⁶² Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen^[a], vende tilbake til himmelen? ⁶³ Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv. ⁶⁴ Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.

⁶⁵ Han fortsatte: ”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”

⁶⁶ Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.

⁶⁷ Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte: ”Vil også dere forlate meg?”

⁶⁸ Simon Peter svarte: ”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, ⁶⁹ og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”

⁷⁰ Da sa Jesus: ”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.” ⁷¹ Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.