Book of Common Prayer

Skyldfri gjennom troen på Kristus

3 Nå vil jeg, kjære søsken, oppfordre dere til å glede dere over fellesskapet med Herren Jesus. Jeg vil minne dere om noe dere allerede har hørt tidligere. Det er ikke noe ekstra bry for meg, og det er en trygghet for dere at sannheten står fast.

² Pass dere for bikkjene^[a]. Med det mener jeg disse onde menneskene som skjærer kroppen i stykker. De som sier at ingen kan bli frelst uten at de holder fast på seremonien med å omskjære guttene. ³ Den ekte omskjærelsen handler ikke om en ytre forandring. Det handler om at vi er stolte over vårt fellesskap med Jesus Kristus. I vårt indre tilber og tjener vi Gud og er ledet av hans Ånd.

⁴ Selv om det skulle vært nok å sette sin lit til hvem vi er, og til hva vi gjør, så ville jeg selv ligge godt an. Dersom noen kunne skryte av slikt, da måtte det være jeg. ⁵ Jeg ble omskåret da jeg var åtte dager gammel og tilhører Israels folk og Benjamins stamme. Jeg er en ekte jøde, født av jødiske foreldre, og gjorde alt for å følge Moseloven^[b] som en ekte fariseer^[c]. ⁶ Ja, jeg gikk så langt i min fanatisme at jeg forfulgte alle troende. Når det gjaldt å holde alle budene i loven, var jeg feilfri i folks øyne.

⁷ Alt dette, som jeg en gang syntes var så viktig, anser jeg nå å være fullstendig verdiløst på grunn av det som Kristus har gjort for oss. ⁸ Ja, alt annet er verdiløst, når vi sammenligner det med den grenseløse rikdommen det er å kjenne Jesus Kristus, min Herre. For hans skyld har jeg kastet fra meg alt som verdiløst skrot, for at jeg skal få oppleve verdien av å tilhøre Kristus ⁹ og leve i fellesskap med ham. Jeg strever ikke lenger for å bli skyldfri innfor Gud ved å følge Moseloven til punkt og prikke. Nå stoler jeg på at troen på Kristus frelser meg, etter som Gud lar den som tror, stå skyldfri innfor ham.

¹⁰ Det eneste jeg nå vil, er å lære Kristus å kjenne og få oppleve den mektige kraften som vakte han opp fra de døde. Ja, jeg er villig til å lide for hans skyld. Til og med dø på samme måten som ham. ¹¹ Jeg håper at jeg en dag skal få stå opp fra de døde til evig liv.

Kjemp for å nå målet

¹² Jeg vil slett ikke påstå at jeg har nådd målet og er perfekt. Jeg arbeider videre på å lære Jesus Kristus å kjenne. Jeg vil leve fullt og helt for ham, etter som han har frelst meg og lar meg tilhøre ham. ¹³ Nei, kjære søsken, jeg innbiller meg ikke at jeg er perfekt. En sak er likevel sikker: Jeg forsøker å glemme det som ligger bak meg og strever mot det som ligger foran. ¹⁴ Jeg spurter mot målet for å kunne ta imot hyllesten, det evige livet som Gud lovet oss gjennom det som Jesus Kristus gjorde.

⁹ Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde. ¹⁰ Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også, ¹¹ etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

¹² Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske, ¹³ tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,

¹⁴ Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften^[c]:

¹⁶ Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.

¹⁷ Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort. ¹⁸ Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.

¹⁹ Fariseerne^[f] sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”