M’Cheyne Bible Reading Plan
31 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.
3 Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;
4 tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.
5 Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.
6 Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.
7 Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.
8 Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.
9 Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.
10 Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.
11 Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,
12 og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
13 Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.
14 Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.
15 Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?
16 Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.
17 Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.
18 Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.
19 Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .
20 Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.
21 Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:
22 Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,
23 alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.
24 Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.
25 Og Herren sa til Moses:
26 Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.
27 Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.
28 Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.
29 Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.
30 Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.
31 Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
32 Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen
33 og av storfe to og sytti tusen
34 og av asener en og seksti tusen.
35 Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.
36 Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,
37 så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,
38 og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,
39 og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,
40 og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.
41 Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.
42 Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -
43 den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre
44 og av storfe seks og tretti tusen
45 og av asener tretti tusen og fem hundre
46 og av mennesker seksten tusen.
47 Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.
48 Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses
49 og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.
50 Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.
51 Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.
52 Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.
53 Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.
54 Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.
75 Til sangmesteren; "Forderv ikke"[a]; en salme av Asaf; en sang.
2 Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger.
3 For [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet.
4 Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela.
5 Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn!
6 Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke!
7 For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken[b] -
8 nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han.
9 For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden.
10 Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.
11 Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies.
76 Til sangmesteren på strengelek; en salme av Asaf; en sang.
2 Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel.
3 Og han reiste sin hytte i Salem og sin bolig på Sion.
4 Der sønderbrøt han buens lyn, skjold og sverd og krig. Sela.
5 Strålende er du, herlig fremfor røverfjellene[c].
6 Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender.
7 Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn.
8 Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?
9 Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille,
10 da Gud reiste sig til dom for å frelse alle saktmodige på jorden. Sela.
11 For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig.
12 Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige.
13 Han kuer fyrstenes stolte ånd, forferdelig for kongene på jorden.
23 Utsagn om Tyrus. Jamre eder, I Tarsis-skib! For det er ødelagt, så der ikke mere er hus, og I ikke mere kan komme hjem; fra Kittims land blir det kunngjort for dem.
2 Bli stille, I som bor på kysten som Sidons sjøfarende kjøbmenn opfylte!
3 Av Sikors[a] sæd, av Nilens høst, som blev ført frem over det store hav, gjorde det[b] sig vinning, og det var et marked for folkene.
4 Skam dig, Sidon! - For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke opfødd unge menn eller fostret jomfruer.
5 Når de får høre om dette i Egypten, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
6 Far over til Tarsis, jamre eder, I som bor på kysten!
7 Er dette eders jublende by, som blev til i fordums dager, hvis føtter bærer den bort til å bo som fremmed i det fjerne?
8 Hvem har besluttet dette mot Tyrus, mot henne som delte ut kroner, hun hvis kjøbmenn var fyrster, hvis kremmere var stormenn på jorden?
9 Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store.
10 Bred dig ut over ditt land som strømmen[c], du Tarsis' datter! Det er intet bånd mere.
11 Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve; Herren har befalt å ødelegge Kana'ans faste borger.
12 Han sa: Du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Bryt op, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro.
13 Se, kaldeernes land, dette folk som fordum ikke var til, de hvis land Assur har gjort til bolig for ørkenens dyr, de reiser sine beleiringstårn, omstyrter dets[d] palasser og gjør det til en grushaug.
14 Jamre eder, I Tarsis-skib! For ødelagt er eders faste borg.
15 På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen:
16 Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu!
17 Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta sig av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord.
18 Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren, den skal ikke legges op og ikke gjemmes; for de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete sig mette og klæ sig i prektige klær for.
1 Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øine, det som vi skuet og våre hender følte på - om livets Ord
2 - og livet blev åpenbaret, og vi har sett det og vidner og forkynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og blev åpenbaret for oss -
3 det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, forat og I kan ha samfund med oss; men vårt samfund er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus.
4 Og dette skriver vi forat eders glede kan være fullkommen.
5 Og dette er det budskap som vi har hørt av ham og forkynner eder, at Gud er lys, og det er intet mørke i ham.
6 Dersom vi sier at vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten;
7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss;
9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.