M’Cheyne Bible Reading Plan
1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
4 Dan og Naftali, Gad og Aser.
5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :
16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes[a], skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
4 Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen
2 og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig.
3 Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød!
4 Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.
5 Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk.
6 Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil;
7 vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt.
8 Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.
9 Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra!
10 for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig,
11 og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.
12 Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.
13 Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.
14 Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring.
15 Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle.
16 Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem.
17 Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet:
18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet,
19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.
20 Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham.
21 Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører.
22 Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
23 Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted!
24 Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted.
25 Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet,
26 og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land.
27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman.
28 Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette,
29 og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.
30 Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.
31 Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten,
32 og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet.
33 Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst:
34 Å, hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
35 Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham.
36 Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut!
37 Og rykte om ham kom ut til hvert sted i landet deromkring.
38 Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne.
39 Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem.
40 Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem.
41 Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias.
42 Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem.
43 Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.
44 Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.
18 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte[a] fortærer hans lemmer.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Over hans dag[b] forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
5 I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.
2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.
3 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette,
4 at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,
5 overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
6 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.
8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!
9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler -
10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden;
11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.
12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor?
13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!