Book of Common Prayer

Valg av sju medarbeidere

6 Antallet utsendinger økte raskt på denne tiden. Det oppsto en del misnøye blant de troende. De gresktalende jødene anklaget de innfødte jødene for å diskriminere enkene deres ved den daglige utdelingen av mat. ² Utsendingene kalte derfor alle inn til et møte og sa: ”Vår hovedoppgave er å spre Guds budskap og ikke å skjøtte utdelingen av mat. ³ La oss derfor, kjære søsken, velge ut sju respekterte menn, som er fylte av Guds Ånd og som passer for denne oppgaven. Så kan de skjøtte utdelingen av mat og andre praktiske oppgaver. ⁴ Vi kan heller disponere tiden vår til bønn og spre budskapet fra Gud.”

⁵ Alle syntes dette var et fornuftig forslag. De valgte ut følgende personer: Stefanus, en mann som var fylt av tro og Guds Hellige Ånd, Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus fra Antiokia, en mann som hadde konvertert til jødedommen og nå trodde på Jesus.

⁶ Disse sju ble ført fram for utsendingene, som innvieet dem til denne oppgaven ved å be og legge hendene på dem.

⁷ Budskapet om Jesus spredde seg nå til flere og flere. Antallet utsendinger i Jerusalem økte kraftig, og en mengde prester begynte også å tro.

Stefanus blir arrestert

⁸ Stefanus var fylt av Guds kjærlighet og kraft, og han gjorde merkelige mirakler og tegn blant folket.

⁹ En dag begynte noen menn fra den synagogen^[a] som ble kalt ”De frigitte”, å diskutere med Stefanus. Dette var jøder fra Kyréne og Alexandria og fra provinsene Kilikia og Asia.^{[b] 10} Ingen av dem kunne hevde seg mot Stefanus som argumenterte med en visdom som var gitt ham av Guds Ånd. ¹¹ De overtalte derfor noen menn i all hemmelighet til å lyve om Stefanus og påstå at de hadde hørt ham snakke nedsettende om Moses og Gud.

¹² På det måten klarte de å de hisse opp både folket, lederne og de skriftlærde^[c]. De grep Stefanus og stilte ham fram for Det jødiske rådet^[d]. ¹³ Der fortsatte de falske vitnene med å si: ”Denne mannen snakker hele tiden negativt om templet, og han angriper Moseloven^[e]. ¹⁴ Vi har selv hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge templet og bryte ned de tradisjonene vi har fått fra Moses.” ¹⁵ Mens dette pågikk, så alle i retten skarpt på Stefanus. De merket at ansiktet hans fikk en glans som hos en engel.

Jesus og disiplene spiser det siste måltidet

¹⁴ Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.

¹⁵ Han sa: ”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner. ¹⁶ For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.^[a]”

¹⁷ Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han: ”Ta dette og del det mellom dere. ¹⁸ Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.^[b]”

¹⁹ Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa: ”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”

²⁰ Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. ²¹ Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.^{[c] 22} For jeg, Menneskesønnen^[d], må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”

²³ Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.