Book of Common Prayer

De troende deler alt med hverandre

³² Alle de troende elsket hverandre og var enige om alt. Ingen gjorde krav på at det han eide, var hans eget, men alle delte med hverandre. ³³ Apostlene talte med stor kraft om at Jesus hadde stått opp fra de døde. Gud var god mot de troende. ³⁴ Ingen manglet noe. Alle som eide jord eller hus, solgte det. ³⁵ De overlot pengene til utsendingene som delte ut til hver og en, alt etter de behov den enkelte hadde.

^36-37 En mann som het Josef, solgte en åker han eide, og ga pengene til de som var utsendinger for Kristus. Han tilhørte Levi stamme og kom fra Kypros. Apostlene kalte ham for Barnabas, som betyr ”den som oppmuntrer”.

Ananias og Saffira sitt bedrageri

5 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira. ² Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv.

³ Da sa Peter: ”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd! ⁴ Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.”

⁵ Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel. ⁶ Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.

⁷ Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen. ⁸ Peter spurte henne: ”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?”

”Ja”, svarte hun, ”det var det.”

⁹ Da sa Peter: ”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.”

¹⁰ I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes. ¹¹ Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.

²⁰ Den dagen dere ser Jerusalem omringet av armeer, da vet dere at ødeleggelsen av byen er nær. ²¹ Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. De som er i Jerusalem, må forlate byen så fort som mulig, og ingen som er utenfor byen, må gå inn i den. ²² Da har tiden kommet for Guds dom. Alt det som Gud har forutsagt i Skriften^[a] vil bli virkelighet. ²³ Stakkers de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! Det vil bli stor nød i landet, og Guds sinne vil ramme folket. ²⁴ Mange vil bli brutalt drept, og resten vil bli ført bort som fanger til all verdens land. Jerusalem skal bli okkupert av fremmede folk, som vil ha kontroll over byen til Gud gjør slutt på deres regjeringstid.

Når Jesus kommer igjen

²⁵ Merkelige tegn vil vise seg i solen, månen og stjernene. På jorden vil folkene bli grepet av angst og uro når hav og flodbølger drønner. ²⁶ Menneskene vil gå under av redsel og skrekk for det som vil ramme verden, for universets krefter vil bli rokket.^{[b] 27} Da skal de få se meg, Menneskesønnen, komme på skyene med makt og stor herlighet.^{[c] 28} Men når dere ser alt dette skje, da rett dere opp og fatt mot, for da er befrielsen nær.”