Book of Common Prayer

Kristus virker i den som er avhengig av Gud

12 Å skryte på denne måten føles helt galt. Likevel må jeg fortsette. Nå kommer jeg til det som har med syner å gjøre og som Herren Jesus har vist meg. Det føles som sagt helt galt å skryte over dette, ² men la meg i alle fall fortelle så mye som at for 14 år siden ble en viss person^[a], en som lever i fellesskap med Jesus Kristus, ført helt opp til Gud i himmelen. ^3-4 Om det skjedde i eller utenfor kroppen, vet jeg ikke. Gud alene vet det. Jeg vet i alle fall at mannen, der oppe i paradis, fikk høre ord som ikke noe menneske kan eller skal uttale. ⁵ Denne mannen kunne jeg skryte av, men jeg avstår. Det eneste jeg vil være stolt av, er min egen svakhet og min avhengighet av Gud. ⁶ Selv om jeg begynte å skryte over dette, så ville jeg ikke være fra forstanden, for dette har virkelig skjedd. Men til tross for det foretrekker jeg å la være, for ingen skal den dagen de får se og høre meg, tro at jeg er noe spesielt.

⁷ Men for at jeg ikke skal bli hovmodig over alt det fantastiske Gud har avslørt for meg, så har jeg fått en torn i kroppen som stikker meg. Den er en utsending fra Satan som stadig rammer meg med sine smerter, for at jeg ikke skal bli hovmodig.^{[b] 8} Tre ganger har jeg bedt Herren Jesus at denne tornen må bli tatt fra meg. ⁹ Men Herren har svart meg: ”Min hjelp er alt du behøver. Jo svakere du er, desto mer kan min kraft virke i deg.” Derfor vil jeg heller skryte av min svakhet, for på grunn av den kan kraften fra Kristus virke i meg. ¹⁰ Jeg er glad for å være svak og avhengig av Gud. Jeg er glad for å lide, for å bli forulempet, forfulgt og for å gå gjennom vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

²⁸ Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem. ²⁹ De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene ³⁰ og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit. ³¹ Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”

³² De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt. ³³ Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”

³⁴ De svarte: ”Herren har bruk for det.” ³⁵ De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.

³⁶ Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.^{[a] 37} De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.

³⁹ Men noen fariseere^[c] i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”

⁴⁰ Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”