Book of Common Prayer
20 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Herren bønnhøre dig på nødens dag, Jakobs Guds navn berge dig!
3 Han sende dig hjelp fra helligdommen og støtte dig fra Sion!
4 Han komme alle dine matoffer i hu og finne ditt brennoffer godt! Sela.
5 Han gi dig efter ditt hjerte og fullbyrde alt ditt råd!
6 Måtte vi kunne juble over din frelse og løfte seiersmerket i vår Guds navn! Herren opfylle alle dine bønner!
7 Nu vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsende storverk av sin høire hånd.
8 Hine priser vogner, hine hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn.
9 De synker og faller, men vi står og holder oss oppe.
10 Herre, frels! Kongen bønnhøre oss på den dag vi roper!
21 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Herre! Kongen gleder sig over din makt, og hvor høit han fryder sig ved din frelse!
3 Hvad hans hjerte ønsket, har du gitt ham, og hvad hans leber bad om, har du ikke nektet ham. Sela.
4 For du kom ham i møte med velsignelse og lykke, du satte en krone av gull på hans hode.
5 Han bad dig om liv; du gav ham det, et langt liv evindelig og alltid.
6 Stor er hans ære ved din frelse; høihet og herlighet legger du på ham.
7 For du setter ham til velsignelse evindelig, du fryder ham med glede for ditt åsyn.
8 For kongen setter sin lit til Herren, og ved den Høiestes miskunnhet skal han ikke rokkes.
9 Din hånd skal finne alle dine fiender, din høire hånd skal finne dine avindsmenn.
10 Du skal gjøre dem som en ildovn når du viser ditt åsyn; Herren skal opsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem.
11 Deres frukt skal du utslette av jorden, og deres avkom blandt menneskenes barn.
12 For de har grundet på ondt mot dig, de har uttenkt onde råd; de skal ikke makte noget.
13 For du skal få dem til å vende ryggen; med dine buestrenger sikter du mot deres åsyn.
14 Reis dig, Herre, i din kraft! Vi vil lovsynge og prise ditt storverk.
110 Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
2 Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender!
3 Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød.
4 Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis.
5 Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag.
6 Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord.
7 Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode.
116 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
117 Lov Herren, alle hedninger, pris ham, alle folk!
2 For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja!
34 Så gikk Moses fra Moabs ødemarker op på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og Herren lot ham se ut over hele landet: Gilead like til Dan
2 og hele Naftalis og Efra'ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest
3 og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko - Palmestaden - like til Soar.
4 Og Herren sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nu har jeg latt dig skue det med dine øine, men du skal ikke få komme inn i det.
5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land efter Herrens ord.
6 Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen kjenner til denne dag hans grav.
7 Moses var hundre og tyve år gammel da han døde; hans øie var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort.
8 Og Israels barn gråt over Moses på Moabs ødemarker i tretti dager; da var gråtens dager til ende, sorgen over Moses.
9 Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham; og Israels barn var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
10 Men det stod ikke mere frem nogen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn -
11 når en kommer i hu alle de tegn og under Herren hadde sendt ham til å gjøre i Egyptens land, med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
12 og hele den veldige kraft og alle de store, forferdelige gjerninger som Moses gjorde for hele Israels øine.
14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?
15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!
16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?
17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.
19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;
20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;
21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
32 Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
33 således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren.
34 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
36 Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.
37 Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være;
38 for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken,
39 og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være.
40 Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
41 To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake.
42 Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer.
43 Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus.
44 Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.
45 Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid?
46 Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer.
47 Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.
48 Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid,
49 og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne,
50 da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet,
51 og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel.