Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Paulus og Silas blir kastet i fengsel

¹⁶ Da vi en dag var på vei til stedet der de brukte å be, møtte vi en slavejente som var besatt av en ond Ånd. Hun kunne spå mennesker og sopte inn mye penger til eierne sine. ¹⁷ Jenten fulgte etter og ropte til Paulus og oss andre: ”Disse mennene er tjenere av den høyeste Guden og har kommet for å vise dere veien til frelse.”

¹⁸ Dette gjentok seg hver eneste dag, helt til Paulus en dag ble så irritert at han snudde seg om og sa til den onde ånden i henne: ”I kraften fra Jesus Kristus befaler jeg deg å fare ut av henne.” Straks forlot den onde ånden henne.

¹⁹ Da eierne hennes så at de ikke lenger kunne tjene penger på jenta, grep de Paulus og Silas og slepte dem for byretten som holdt til på torget. ²⁰ De førte Paulus og Silas fram for de romerske dommerne og sa: ”Disse jødene snur opp ned på hele byen. ²¹ De lærer folket å gjøre slikt som er imot den romerske loven.”

²² Hele folkemassen begynte å angripe Paulus og Silas. Dommerne ga befaling om at de skulle kle av dem og slå dem med pisken. ²³ De ble slått hardt og etterpå kastet i fengsel. Fangevokteren fikk befaling om å holde streng vakt over dem. ²⁴ Han tok derfor ingen sjanser, men plasserte dem i den innerste cellen. Der låste han fast føttene deres i en solid trestokk.

²⁵ Omkring midnatt satt Paulus og Silas og ba og sang lovsanger til Gud, mens de andre fangene lyttet. ²⁶ Da kom det plutselig et jordskjelv, som var så kraftig at fengslet ristet helt ned i grunnmuren. I samme øyeblikk sprang alle dørene opp, og lenkene falt av fangene. ²⁷ Da våknet fangevokteren. Da han fikk se at alle dørene til fengslet sto vidt åpne, trodde han at fangene hadde rømt og dro sverdet sitt for å ta sitt eget liv.

²⁸ Paulus ropte til ham: ”Stopp! Ikke gjør deg noe farlig! Alle sammen er her!”

²⁹ Da ba den vettskremte fangevokteren om lys og løp inn og kastet seg på kne foran Paulus og Silas. ³⁰ Så førte han dem ut av cellen og spurte: ”Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?”

³¹ De svarte: ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, både du og din familie.”

³² Paulus og Silas fortalte budskapet om Herren Jesus for fangevokteren og hele familien hans. ³³ Fangevokteren tok straks hånd om dem og vasket sårene deres, til tross for at det var midt på natten. Og før natten var over, hadde hele familien latt seg døpe! ³⁴ Etterpå tok fangevokteren med seg Paulus og Silas opp til hjemmet sitt og bød på mat. Både han og familien var overlykkelige over at de hadde kommet til tro på Gud.

¹² ”Se”, sier Jesus, ”jeg kommer snart. Jeg har med meg lønnen som skal bli delt ut til hver og en etter gjerningene hans. ¹³ Jeg er alfa og omega,^[a] den første og den siste, begynnelsen og slutten på alle ting.”

¹⁴ Lykkelige er de som vasker klærne sine rene.^[b] De skal få rett til å spise av frukten fra livets tre og gå inn gjennom portene i byen.

¹⁶ ”Jeg, Jesus, har sendt min engel til dere for å fortelle om dette til menighetene. Jeg er etterkommer av kong David og arving til hans trone. Jeg er den strålende morgenstjernen.^[a]”

¹⁷ Guds Ånd og bruden^[b] sier: ”Kom!” Når du hører dette, skal du svare: ”Kom!” Du som er tørst, kom, for den som vil, kan få drikke av livets vann^[c] helt gratis.

²⁰ Han som forteller dette, sier: ”Ja, jeg kommer snart!”

Ja, det er sant!^[a] Kom, Herre Jesus!

²¹ Ta imot ønsket om at Herren Jesu godhet og kjærlighet må være med dere alle.

²⁰ Men jeg ber ikke bare for dem, men også for alle som i framtiden begynner å tro på meg på grunn av budskapet deres. ²¹ Far i himmelen, jeg ber om at de skal leve i fullkommen enhet, på samme måten som du og jeg er ett. La dem være i oss, på samme måten som du er i meg og jeg er i deg, slik at menneskene kan tro at du har sendt meg.

²² Den herligheten du ga til meg, har jeg gitt til dem, slik at de kan leve i fullkommen enhet på samme måte som du og jeg er ett. ²³ Jeg skal være i dem og du i meg, slik at deres enhet blir total. Da skal verden forstå at du har sendt meg og at du elsker dem like mye som du elsker meg. ²⁴ Far i himmelen, jeg vil at alle dem som du har gitt meg, skal være sammen med meg, slik at de kan se den herligheten du ga meg, etter som du elsket meg allerede før verden ble skapt.

²⁵ Far i himmelen, du som alltid handler rett, menneskene i verden kjenner deg ikke, men jeg kjenner deg, og disiplene mine vet at du har sendt meg. ²⁶ Jeg har hjulpet dem til å lære deg å kjenne. Jeg skal fortsette med å hjelpe dem, slik at de kan elske hverandre på samme måten som du har elsket meg, og slik at jeg kan være ett med dem.”