Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

¹² Dere har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. Dere er hans, og han elsker dere. Derfor må dere ta på dere en ny fysisk natur: Vis medfølelse og vær vennlige mot hverandre, dere skal erkjenne behovene for hverandre, og møt hverandre med mildhet og tålmodighet. ¹³ Bær over med manglene hos hverandre. Tilgi den som har gjort dere noe ondt. Herren Jesus har jo tilgitt dere. Da må også dere tilgi hverandre. ¹⁴ Det viktigste av alt er at dere elsker hverandre, for kjærligheten er det bånd som binder sammen Kristi kropp som er menigheten. Da kan dere leve med hverandre i fullkommen enhet. ¹⁵ La tankene deres bli styrt av den freden som Kristus gir. Gud har innbudt dere til å leve i fred med de andre lemmene i kroppen, det vil si menigheten. Vær alltid takknemlige!

¹⁶ La alt det fantastiske som Kristus underviste om, stadig få påvirke dere. Veiled hverandre på en klok måte. Oppmuntre hverandre ved å synge lovsanger til Gud av et helt hjerte. Ja, syng både nye og gamle sanger for å vise deres takknemlighet.^{[a] 17} Hva dere enn sier eller gjør, så skal dere hele tiden tenke på at dere tilhører Herren Jesus. Takk alltid Gud, vår Far, for det som Herren Jesus har gjort for oss.

Jesus som tolvårig i templet

⁴¹ Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden^[a]. ⁴² Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig. ⁴³ Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.

⁴⁴ Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner. ⁴⁵ Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

^46-47 Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.

⁴⁸ Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa: ”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”

⁴⁹ ”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han. ”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?” ⁵⁰ Men de forsto ikke hva han mente.

⁵¹ Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd. ⁵² Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.