Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Døperen Johannes blir født

⁵⁷ Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt. ⁵⁸ Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.

⁵⁹ Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin. ⁶⁰ Men Elisabet sa: ”Nei, han skal hete Johannes.”

⁶¹ ”Hvorfor det?” spurte de. ”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.” ⁶² De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.

⁶³ Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han: ”Han skal hete Johannes.” ⁶⁴ I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.

⁶⁵ Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea. ⁶⁶ De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk: ”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”