Read the Gospels in 40 Days
Tolleren Sakkeus
19 Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen. 2 Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann. 3 Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen. 4 Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
5 Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte: ”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
6 Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus. 7 Dette irriterte folket, og de mumlet forarget: ”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
8 Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus: ”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
9 Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham[a]. 10 For jeg, Menneskesønnen[b], har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
Fortellingen om kongen og de ti forvalterne
11 De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem.[c] Han fortalte et nytt bilde for dem:
12 ”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.[d] 13 Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger[e] som de skulle forvalte. Han sa: ’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’ 14 Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
15 Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
16 Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste. ’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
17 ’Bra!’, utbrøt kongen. ’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
18 Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
19 Da sa herren hans til ham: ’Du skal få ansvar over fem byer.’
20 Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte: ’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy. 21 Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’ 22 Da svarte kongen: ’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått, 23 hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
24 Så vendte han seg til de andre som sto der: ’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
25 ’Men herre’, sa de, ’han har jo allerede nok!’
26 ’Det stemmer’, sa kongen. ’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har. 27 Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’ ”
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
28 Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem. 29 De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene 30 og sa: ”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit. 31 Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si: ’Herren har bruk for det.’ ”
32 De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt. 33 Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte: ”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34 De svarte: ”Herren har bruk for det.” 35 De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36 Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.[f] 37 De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38 ”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren![g]”,
jublet de. ”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39 Men noen fariseere[h] i folkemassen sa til ham: ”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40 Da svarte han: ”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41 Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt. 42 ”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han. ”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde. 43 Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold. 44 De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
Jesus renser templet
45 Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.[i] 46 Han ropte til dem: ”Gud har sagt i Skriften[j]: ’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”[k]
47 Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde[l] og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på. 48 De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.
Lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag
20 En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde[m] og folkets ledere bort til ham. 2 De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3 ”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål. 4 Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5 De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham. 6 Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” 7 Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”
8 Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Mannen som forpaktet ut vingården sin
9 Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa: ”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år. 10 Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake. 11 Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe. 12 Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13 ’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren. ’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14 Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ 15 De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.”
”Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus. 16 ”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.”
Da folket hørte dette, protesterte de høylytt: ”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17 Men Jesus møtte blikket deres og sa: ”Hva betyr det som står i Skriften[n]:
’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,
den har blitt til selve hjørnesteinen.’[o]
18 Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.[p]”
19 Øversteprestene og de skriftlærde[q] ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
Er det rett å betale skatt til keiseren?
20 Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21 ”Mester”, sa de til ham. ”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje. 22 Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23 Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa: 24 ”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?”
”Keiseren”, svarte de.
25 ”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26 De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
Skal de døde stå opp igjen?
27 Noen saddukeere[r] oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28 ”Mester, i Moseloven[s] står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham[t] etterkommere. 29 Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs. 30 Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn. 31 På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn. 32 Til slutt døde også kvinnen. 33 Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
34-35 Jesus svarte saddukeerne: ”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. 36 De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37 At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.[u] 38 Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.[v]”
39 ”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde[w] som sto der. 40 Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
Er Messias etterkommer av kong David?
41 Jesus spurte: ”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David[x]? 42 David selv skrev jo i Salmenes bok:
’Gud sa til min Herre:
Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’[y]
44 Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
Jesus advarer mot dobbelmoral
45 Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa: 46 ”Ta dere i vare for de skriftlærde[z], som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene. 47 I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.