Read the Gospels in 40 Days

Bildet om bonden som sådde såkorn

4 Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden. ² Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:

³ ”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. ⁴ Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp. ⁵ Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp, ⁶ men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne. ⁷ Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.

⁸ Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.” ⁹ Jesus sa: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

¹⁰ Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de: ”Hva betyr dette som du fortalte?”

¹¹ Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[a] De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder, ¹² for at

¹³ Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?

¹⁴ Det bonden sår, er budskapet fra Gud. ¹⁵ Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen. ¹⁶ Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, ¹⁷ men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.

¹⁸ Jorden som var dekket av tistler, kan sammenlignes med det menneske som hører budskapet, ¹⁹ men lar de daglige bekymringene, lengselen etter å tjene mange penger og begjæret etter andre ting, få komme inn i hjertet og kvele budskapet, slik at det til slutt ikke påvirker livet i det hele tatt.

²⁰ Den fruktbare jorden ligner hjertet til et menneske som hører budskapet, tar det til seg og lar det påvirke hele livet. Disse som hører og tar imot, gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor mengde korn som ble sådd i hjertets gode jord.”

Bildet om lampen

²¹ Videre sa Jesus: ”Ingen tar fram en lampe og hvelver en eske over den eller setter den under en stol. Tvert imot! En lampe setter alle høyt og fritt, slik at den kan gi lys og være til nytte. ²² På samme måten skal alt som nå er skjult, en dag bli ført fram i lyset og være synlig for alle. ²³ Lytt nøye og forsøk å forstå! ²⁴ Pass på at de ordene dere får høre, leder til handling. For jo mer dere omsetter ordene til praksis, desto mer kommer dere til å forstå hva jeg snakker om. ²⁵ Ja, den som forstår undervisningen min, skal med tiden forstå mer og mer. Men den som forstår lite, skal til slutt miste også den minimale innsikten han hadde.”

Bildet om såkornet som vokser

²⁶ Jesus fortalte også et annet bilde. Han sa: ”Der Gud regjerer, blir det som når^[c] en bonde strør ut såkornet sitt på åkeren. ²⁷ Mannen sover og våkner, og alt etter som dagene går, begynner såkornet å gro og spire uten hans hjelp. ²⁸ Det er jorden som får såkornet til å gro. Først trenger spirene seg fram, så blir aksene formet, og til slutt er hveten moden. ²⁹ Da kommer bonden med sin sigd og høster hveten, etter som tiden til å høste er kommet.”

Bildet om sennepsfrøet

³⁰ Jesus sa: ”Hvordan kommer det til å bli der Gud regjerer^[d]? Hvilket bilde skal jeg bruke? ^31-32 Jo, der Gud regjerer, blir det som når noen sår et sennepsfrø. Til tross for at sennepsfrøet er det minste^[e] av alle frø, vokser det opp og blir større enn alle andre krydderurter, og får så store greiner at fuglene kan bygge reir og finne ly mellom bladene.”

³³ Jesus brukte titt og ofte slike bilder som dette for at folket skulle forstå, i den grad de nå var i stand til å forstå. ³⁴ Ja, han talte faktisk aldri uten å fortelle noen bilder, men når han seinere ble alene med disiplene forklarte han bildene for dem.

Jesus stiller stormen

³⁵ Da det ble kveld, sa Jesus til disiplene: ”Kom, nå drar vi over til den andre siden av sjøen.” ³⁶ De trakk seg unna folket og reiste over sjøen i den båten der Jesus allerede satt. Flere andre båter fulgte også med. ³⁷ Da de hadde kommet et stykke ut, blåste det opp en voldsom storm. Høye bølger slo inn i båten slik at den nesten ble fylt med vann. ³⁸ Mens dette skjedde, lå Jesus og sov akter i båten med hodet på en pute. Disiplene vekket ham og ropte fortvilt: ”Mester, merker du ikke at vi holder på å synke?”

³⁹ Da reiste han seg opp og snakket strengt til vinden og sjøen og sa: ”Ti! Bli stille!” Straks la sjøen seg, og det ble blikk stille.

⁴⁰ Så spurte han disiplene: ”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt vanskelig for å tro?”

⁴¹ Forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han? Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.”

Jesus setter en mann fri fra onde ånder

5 De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet^[f]. ² Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd. ³ Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte. ⁴ Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham. ⁵ Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.

⁶ Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham. ⁷ ”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft. ⁸ Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: ”Far ut av mannen, du onde Ånd.”

⁹ Jesus spurte ham: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Jeg heter legion^[g], for vi er mange.” ¹⁰ Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.

¹¹ Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen. ¹² De onde åndene tigget og ba: ”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”, ¹³ Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.

¹⁴ Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd. ^15-16 Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene. ¹⁷ Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.

¹⁸ Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med. ¹⁹ Men Jesus ville ikke ta ham med. ”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han, ”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”

²⁰ Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis^[h] om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

²¹ Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden, ²² kom lederen for synagogen^[i] til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans ²³ og sa: ”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.” ²⁴ Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.

²⁵ I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger. ²⁶ Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre. ²⁷ Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans. ²⁸ For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk. ²⁹ Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.

³⁰ Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte: ”Hvem rørte ved klærne mine?”

³¹ Disiplene sa til ham: ”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!” ³² Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.

³³ Kvinnen ble forskrekket,^[j] etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til. ³⁴ Da sa Jesus til henne: ”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”

³⁵ Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.” ³⁶ Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus: ”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.” ³⁷ Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.

³⁸ Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget. ³⁹ Han gikk inn til dem og sa: ”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!” ⁴⁰ Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå. ⁴¹ Så tok han jenta i hånden og sa til henne: ”Talita kumi!^[k]” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp! ⁴² Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse. ⁴³ Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.

Folket i Nasaret nekter å tro

6 Etter dette utrolige miraklet dro Jesus fra stedet og kom til hjembyen sin Nasaret, sammen med disiplene. ² Da det ble hviledag^[l], gikk han til synagogen^[m] for å undervise, og mange ble overrasket over visdommen hans, og de miraklene han gjorde med folk som han la hendene på.

”Hvor har han alt dette fra?” sa de. ³ ”Han er jo bare en vanlig snekker, Maria sin sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon, og søstrene hans bor også midt iblant oss.” Mange ble irriterte og sinte på ham.

⁴ Da sa Jesus: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby, blant sine slektninger og i sin egen familie.” ⁵ Etter som folket i Nasaret ikke trodde på ham, kunne han ikke gjøre noen mirakler der. Han helbredet bare noen få syke ved å legge hendene på dem. ⁶ Han var forskrekket over at folket ikke ville tro på ham.

Jesus sender ut sine tolv disipler

Noe seinere dro Jesus rundt i byene i distriktet og underviste. ⁷ Han kalte til seg sine tolv disipler og sendte dem ut to og to og ga dem makt til å drive ut onde ånder. ^8-9 Han sa til dem at de ikke skulle ta med seg noe annet på veien enn sin vandringsstav. De fikk ikke ta med mat, ingen veske, ingen penger, og ikke ekstra sko eller klær.

¹⁰ ”Når dere blir tilbudt å overnatte hos noen, stans da hos dem til dere skal fortsette til neste by”, sa han. ¹¹ ”Dersom folket på et sted ikke vil ta imot dere eller høre på dere, gå da bare videre og ikke vær mer bekymret for dem. Rist støvet fra dette stedet av føttene som et tegn på at innbyggerne selv må ta ansvaret for det de har gjort.”

¹² Disiplene gikk nå av sted. Over alt der de kom, oppfordret de folket til å forlate syndens vei og vende om til Gud. ¹³ De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje^[n] og helbredet dem.

Døperen Johannes dør

¹⁴ Snart fikk også kong Herodes høre snakk om Jesus, etter som ryktet om ham spredde seg over alt. Folk sa: ”Det er døperen Johannes som har stått opp fra de døde. Det er derfor han kan gjøre slike mirakler.” ¹⁵ Men noen sa: ”Jesus er Elia^[o].” Andre sa: ”Han er virkelig en profet som bringer Guds budskap, akkurat som profetene^[p] før i tiden.”

¹⁶ ”Nei”, sa Herodes, ”det er Johannes, han som jeg lot halshugge. Han har stått opp fra de døde.”

¹⁷ Herodes hadde nemlig arrestert Johannes og latt ham binde og kaste i fengsel. Grunn til dette var kona til Herodes som het Herodias. Hun hadde først vært gift med Filip, som var bror til kongen. Til tross for dette hadde likevel Herodes giftet seg med henne. ¹⁸ Johannes hadde sagt rett ut til ham: ”Det er ikke tillatt for deg å leve sammen med kona til din bror.” ¹⁹ Derfor hatet Herodias ham og ville drepe Johannes, men Herodes var imot dette. ²⁰ Innerst inne hadde han respekt for Johannes og ville beskytte ham, for han visste at Johannes var en god mann som levde etter Guds vilje. Hvert gang han hørte Johannes, kjente han seg usikker og visste ikke riktig hva han skulle tro. Han lyttet gjerne til det Johannes hadde å si.

²¹ Til slutt fikk i alle fall Herodias sin sjanse. Herodes feiret sin fødselsdag og stilte opp med en fest for hoffolket, offiserene og de fremste mennene i Galilea. ²² Og mens festen pågikk, kom datteren til Herodias inn og danset.

Kong Herodes og gjestene hans ble svært begeistret, og kongen sa til jenta: ”Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.” ²³ Og så sverget han i påhør av gjestene og gjentok: ”Ja, hva du så enn ber om, det skal du få, om det så er halvdelen av mitt rike.”

²⁴ Hun gikk da ut og spurte moren sin hva hun skulle be om. Moren svarte: ”Be om døperen Johannes sitt hode!”

²⁵ Jenten skyndte seg tilbake til kongen og sa: ”Jeg vil ha hodet til døperen Johannes på et fat, nå straks!”

²⁶ Kongen ble svært lei deg, men på grunn av løftet sitt, og etter som han ikke ville ta tilbake det han hadde sagt i påhør av gjestene, lot han henne få det som hun ville. ²⁷ Han ga derfor befaling til en av livvaktene sine om å gå for å hente døperen Johannes sitt hode. Mannen gikk av sted til fengslet og halshogg Johannes ²⁸ og kom tilbake med hodet hans på et fat. Han ga det til jenta, som i sin tur bar det til moren sin. ²⁹ Da disiplene til Johannes hørte det som hadde skjedd, kom de og hentet kroppen hans og begravde Johannes.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

³⁰ De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisene sine. De rapporterte om alt det de hadde gjort og undervist folket om. ³¹ Etter som det var så mye folk rundt dem at de ikke fikk tid til å spise, foreslo Jesus: ”Kom så trekker vi oss bort til et øde sted der dere kan hvile dere litt.” ³² Og de dro sin vei med båt til et øde sted.

³³ Mange så at de reiste sin vei og skyndte seg til fots rundt sjøen. Der møtte de Jesus igjen da han steg i land på andre siden. ³⁴ Jesus steg ut av båten og fikk se alle menneskene som hadde samlet seg. Han fikk medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Derfor tok han seg tid og underviste dem lenge og vel om det de så sårt trengte å vite.

^35-36 Fram mot kvelden kom disiplene til ham og sa: ”Det er allerede seint, og det finnes ikke noe å spise her i ødemarken. Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene i nærheten og kjøpe mat.”

³⁷ Men Jesus sa: ”Dere kan selv gi dem mat!”

”Hvordan da?” spurte disiplene. ”Det ville jo koste en formue^[q] å kjøpe mat til alle sammen.”

³⁸ ”Hvor mye mat har dere?” spurte han. ”Gå og se etter.”

De kom tilbake og rapporterte at det var fem brød og to fisker. ^39-40 Jesus ba dem da å si til folket at de skulle sette seg ned i grupper på 50 eller 100 personer der det var grønt gress på bakken.

⁴¹ Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene i biter og ga hver av disiplene litt brød og fisk, som de igjen skulle gi videre til folket. ⁴² Alle spiste og ble mette. ⁴³ Til slutt samlet de opp tolv kurver fulle med brød og fisk. ⁴⁴ Det var 5 000 menn som hadde spist, og i tillegg kom kvinnene og barna.

Jesus går på vannet

⁴⁵ Straks etter dette ba Jesus disiplene om å sette seg i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden av sjøen. Selv stanset han igjen for å se at folket begynte på hjemveien. ⁴⁶ Da han hadde fått folket av sted, gikk han opp på et fjell for å be.

⁴⁷ Utpå kvelden var disiplene fortsatt langt ute på sjøen i båten sin. Jesus, som nå var alene på land, ⁴⁸ så hvordan de slet med årene etter som de hadde fått motvind.

Like før det begynte å lysne kom Jesus gående mot disiplene på vannet. ⁴⁹ Men da de så ham gå på vannet, skrek de av redsel. De trodde det var et spøkelse. ⁵⁰ Alle så Jesus og ble livredde.

Jesus snakket straks til dem og sa: ”Ro dere ned, det er meg. Vær ikke redde.” ⁵¹ Så steg han opp i båten til dem, og i samme øyeblikk la vinden seg.

Disiplene var helt forundret. ⁵² De hadde ennå ikke fattet hvem Jesus var og hadde vanskelig for å tro til tross for det store miraklet kvelden før, da hele folket hadde fått brød å spise.

Jesus helbreder alle som rører ved ham

⁵³ Da Jesus og disiplene hadde dratt over sjøen, kom de til Gennesaret og gikk i land. ⁵⁴ Så snart de steg ut av båten, kjente folket Jesus igjen. ⁵⁵ De sprang rundt i hele området for å spre nyheten om at han var der. Folk begynte å bære syke mennesker som lå på liggematter til stedene der de hørte at Jesus befant seg. ⁵⁶ Ja, over alt der han kom, på småsteder, byer og gårder, bar de ut i fri luft dem som var syke og ba om at de syke i det minste kunne få røre ved dusken ytterst på kappen hans. Og alle som gjorde det, ble friske!