Read the Gospels in 40 Days

Om synd, tro og tilgivelse

17 En dag advarte Jesus disiplene og sa: ”Det vil alltid finnes noe som frister menneskene til å synde. Men ulykken vil ramme den som frister andre. ² Ja, det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en tung kvernstein bundet til halsen, enn at han skal leve videre og få mulighet til å føre noen vill av disse som med et barns tillit tror på meg. ³ Jeg advarer dere!

Dersom noen har handlet galt, skal du vise til rette den det gjelder, og tilgi personen dersom han angrer seg. ⁴ Ja, selv om noen handler galt mot deg sju^[a] ganger samme dagen, og så sju ganger angrer seg og ber om tilgivelse, skal du tilgi.”

⁵ En dag sa disiplene til Herren Jesus: ”Vi skulle gjerne hatt større tro. Fortell oss hvordan vi kan få det.”

⁶ ”Mer tro?”, svarte Herren. ”Om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, da ville dere kunne si til morbærtreet der borte: ’Rykk deg av egen kraft opp med røttene og kast deg i havet!’ Og det ville være lydig mot det dere sier.”

Tjeneren som gjør plikten sin

⁷ Jesus sa også: ”Tenk dere at dere har en tjener som kommer hjem etter å ha pløyd på åkeren eller passet sauene. Da sier dere ikke til ham: ’Slå deg først ned ved bordet og spis.’ ⁸ Nei, dere sier: ’Gjør i stand kveldsmaten til meg og varte meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du selv spise og drikke.’ ⁹ Dere ville heller ikke takke tjeneren, for han har jo bare gjort det han fikk beskjed om. ¹⁰ Det samme gjelder dere. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, da skal dere si: ’Vi er vanlige, enkle tjenere, vi har bare gjort plikten vår.’ ”

Jesus helbreder ti spedalske

¹¹ På sin videre reise mot Jerusalem kom Jesus til grensen mellom Galilea og Samaria. ¹² Der gikk han inn i en by, og plutselig kom ti spedalske imot han. De stanset et stykke borte ¹³ og ropte: ”Herre Jesus, ha medfølelse med oss!”

¹⁴ Da iakttok han dem og sa: ”Gå til prestene og la de undersøke dere!”^[b] Og mens de var på vei dit, ble de friske!

¹⁵ En av dem kom tilbake til Jesus da han så at han var blitt frisk, og han ropte høyt og hyllet Gud. ¹⁶ Så kastet han seg ned for Jesus med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var fra Samaria^[c].

¹⁷ Jesus spurte da: ”Var det ikke ti i alt som ble friske? Hvor er de andre ni? ¹⁸ Er det bare denne fremmede som har kommet tilbake for å takke Gud?”

¹⁹ Han sa til mannen: ”Reis deg opp og gå. Din tro har hjulpet deg.”

Guds nye verden

²⁰ En dag spurte fariseerne^[d] Jesus om når Gud ville gi dem en konge som kunne regjere. Jesus svarte: ”Gud selv regjerer allerede blant menneskene, men ikke på en slik måte at noen kan se det med sine fysiske øyne.^{[e] 21} Ingen kan si: ’Her er kongen vår’, eller: ’Der er kongen vår’. Nei! Gud regjerer i dere.^[f]”

²² Litt etter forklarte han dette nærmere for disiplene og sa: ”Det skal komme en tid da dere lengter etter å få oppleve en eneste dag sammen med meg, Menneskesønnen^[g], i Guds nye verden, men dere skal ikke få det.^{[h] 23} Noen vil si til dere: ’Han har kommet igjen. Der er han’, eller: ’Her er han’. Men ikke tro på det og ikke gå dit. ²⁴ For når jeg, Menneskesønnen, virkelig kommer igjen, blir det like tydelig som når lynet flerrer over himmelen og lyser opp hele horisonten. ²⁵ Men før dette hender, må jeg lide mye og bli avvist av denne slekten som ikke vil tro.

²⁶ Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, vil verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. ²⁷ Da spiste, drakk og giftet de seg. Alt var akkurat som til vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og den voldsomme oversvømmelsen kom og druknet alle sammen.

²⁸ På samme måten var det på tiden da Lot levde.^[i] Menneskene holdt på med sine daglige sysler. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygget. ²⁹ Alt var normalt helt til den morgenen da Lot dro fra Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen og drepte alle sammen. ³⁰ Akkurat på samme måten blir det når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.

³¹ Den dagen må den som er oppe på taket^[j] og har sine eiendeler inne i huset, ikke gå innfor å pakke. Den som er ute på åkeren, må ikke ta omveien hjem. ³² Husk på det som skjedde med kona til Lot! ³³ Den som klamrer seg fast til livet, vil miste det, men den som mister livet for Guds skyld, skal redde det.

³⁴ Ja, den natten skal to personer sove i samme seng. Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. ³⁵ To kvinner skal male mel på samme kvernen. Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.^[k]”

³⁷ Da spurte disiplene: ”Herre, når kommer dette til å skje?”

Jesus svarte: ”Det skal være like tydelig som når gribbene kretser over den døde kroppen.”

Bildet om enken og dommeren

18 En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:

² ”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker. ³ I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa: ’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’ ^4-5 I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv: ’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’ ”

⁶ Så sa Herren Jesus: ”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg, ⁷ tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt? ⁸ Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen^[l], til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”

Bildet om fariseeren og tolleren

⁹ En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:

¹⁰ ”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer^[m], den andre var toller^[n]. ¹¹ Fariseeren sto for seg selv og ba: ’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt, ¹² jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel^[o] til Gud av alt jeg tjener.’

¹³ Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte: ’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’ ¹⁴ Jeg sier dere,” fortsatte Jesus, ”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”

Jesus ber for barna

¹⁵ Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.

¹⁶ Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene: ”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.^{[p] 17} Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”

Jesus snakker med en rik mann

¹⁸ En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?”

¹⁹ ”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus. ”Det finnes bare en som er god, og det er Gud. ²⁰ Og budene hans kan du allerede: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.^[q]’ ”

²¹ Mannen svarte: ”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”

²² Da sa Jesus til ham: ”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”

²³ Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.

²⁴ Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene: ”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!^{[r] 25} Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”

²⁶ De som hørte dette, utbrøt: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”

²⁷ Jesus svarte: ”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”

²⁸ Da sa Peter: ”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”

²⁹ ”Ja”, svarte Jesus, ”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,^{[s] 30} han skal få mangedobbelt igjen allerede her i tiden, og evig liv i den kommende verden.”

Jesus forutsier for tredje gangen at han skal dø

³¹ Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa: ”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene^[t] skrive om meg, Menneskesønnen^[u], bli til virkelighet. ³² Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene^[v] og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg, ³³ piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje^[w] dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”

³⁴ Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.

Jesus helbreder en blind tigger ved Jeriko

^35-36 På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på. ³⁷ Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom, ³⁸ begynte han å rope: ”Jesus, du som skal arve kong Davids trone,^[x] ha medfølelse med meg!”

³⁹ Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere: ”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”

⁴⁰ Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham: ⁴¹ ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?”

”Herre”, ba mannen, ”jeg vil så gjerne se igjen!”

⁴² Da sa Jesus til ham: ”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.” ⁴³ Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.