Read the Gospels in 40 Days
Jesus blir fristet av djevelen
4 Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken. 2 Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.
3 Da sa djevelen til ham: ”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”
4 Jesus svarte: ”Nei! Det står i Skriften[a]: ’Menneskene lever ikke av brød[b] alene.’ ”
5 Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden. 6 Han sa: ”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil. 7 Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”
8 Jesus svarte: ”Det står i Skriften: ’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.[c]’ ”
9 Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa: ”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn! 10 Det står i Skriften:
’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.
11 De skal bære deg på hendene,
slik at du ikke skader deg mot noen stein.[d]’ ”
12 Jesus svarte: ”Det står også i Skriften: ’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.[e]’ ”
13 Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
Jesus taler til folket i Galilea
14 Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt. 15 Han underviste i synagogene[f], og alle hyllet ham.
Folket i Nasaret nekter å tro
16 Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen[g] på hviledagen[h]. Han reiste seg for å lese fra Skriften[i]. 17 De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:
18 ”Herrens Ånd er over meg,
for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige.
Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget,
for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte
19 og rope ut en frelsens tid fra Herren.”[j]
20 Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si. 21 Da forklarte han: ”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”
22 Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram. ”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre. ”Han er jo bare sønnen til Josef.”
23 Da sa han: ”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket: ’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg: ’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’ ” 24 Han fortsatte: ”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby. 25 Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet. 26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon[k].[l] 27 Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.[m]”
28 Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette. 29 De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.
30 Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
Jesus underviser med makt
31 Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen[n] på hviledagen[o]. 32 De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.
33 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope: 34 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
35 Men Jesus sa strengt til den onde ånden: ”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.
36 Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom: ”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.” 37 Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
Jesus helbreder svigermoren til Simon
38 Så dro Jesus fra synagogen[p] og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne. 39 Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.
40 På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene. 41 Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de: ”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
Jesus fortsetter å tale til folket
42 Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum. 43 Men han sa: ”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk.[q] Det er derfor jeg har blitt sendt ut.” 44 Han fortsatte med å tale til folket i synagogene[r] i Judea[s].
Storfiske og de første disiplene
5 En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap. 2 Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine. 3 Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: ”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 ”Herre”, sa Simon, ”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.” 6 Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne! 7 Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa: ”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.” 9 Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått. 10 Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket.
Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
Jesus helbreder en spedalsk mann
12 En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet[t]. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba: ”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten. 14 Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa: ”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske.[u] Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine. 16 Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
Jesus helbreder en lam mann
17 En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne[v] og de skriftlærde[w] blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18-19 Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
20 Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 ”Hva er dette for en fyr som spotter[x] Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde. ”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 Jesus forsto hva de tenkte og sa: ”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud? 23 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som det er å si ’Jeg tilgir deg syndene dine?’ ” 24 Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen[y], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ” 25-26 Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang: ”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
Jesus kaller en toller
27 Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller[z] som het Levi sitte utenfor tollboden. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. 28 Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 Fariseerne[aa], og spesielt de skriftlærde[ab] blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene: ”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?” 31 Jesus svarte: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke. 32 Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
Jesus svarer på spørsmål om faste
33 De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa: ”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne[ac]. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 Da svarte Jesus: ”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem? 35 Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.” 36 Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa: ”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt. 37 Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. 38 Nei, ny vin må fylles i nye sekker. 39 Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”[ad]
Disiplene plukker aks på hviledagen
6 En hviledag[ae], da Jesus og disiplene gikk langs noen kornåkrer, nappet disiplene av noen aks og gned mellom hendene for å kunne spise kornet.
2 Men noen av fariseerne[af] sa: ”Hvorfor gjør dere dette? Det er jo forbudt i Moseloven[ag] å høste på hviledagen.”
3 Da svarte Jesus: ”Har dere aldri lest hva kong David gjorde da han og mennene hans ble sultne?[ah] 4 Han gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene har lov til å spise av og delte også ut til de andre. Dette var jo også et brudd på loven.” 5 Videre sa Jesus til fariseerne: ”Jeg, Menneskesønnen[ai], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”
Jesus helbreder en mann på hviledagen
6 En annen hviledag[aj] underviste Jesus i synagogen[ak]. Der satt det en mann som var handikappet i sin høyre hånd. 7 De skriftlærde[al] og fariseerne[am] holdt skarpt oppsyn med Jesus. Ville han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
8 Jesus forsto godt hva de tenkte. Derfor sa han til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram så alle kan se deg.” Mannen gjorde som Jesus sa.
9 Så vendte Jesus seg til fariseerne og de skriftlærde og sa: ”La meg få spørre dere om en ting: Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven[an]? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi drepe noen?” 10 Etter tur satte han øynene i en etter en av tilskuerne, og sa til mannen: ”Rekk hånden din fram.” Da mannen gjorde det, ble hånden normal igjen! 11 Motstanderne av Jesus ble rasende og begynte å prate med hverandre om hvordan de kunne få ryddet ham av veien.
Jesus velger ut sine tolv nærmeste disipler
12 Noen dager seinere gikk Jesus opp på et fjell for å be. Han ba hele natten. 13 Da det lysnet av dag, kalte han sammen disiplene og valgte ut tolv til å bli hans nærmeste disipler[ao]. 14 Det var: Simon, som han ga navnet Peter, Simon sin bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus, 15 Matteus, Tomas, sønnen til Alfeus som het Jakob, Simon, som ble kalt ”den ivrige”[ap], 16 Jakob sønnen sin Judas og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
Mye folk følger Jesus
17 Da Jesus hadde kommet ned fra fjellet sammen med sine tolv utvalgte disipler, stanset de på en stor slette. Der hadde mange av disiplene fra den videre kretsen samlet seg. En stor folkemasse fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten nær Tyrus og Sidon[aq] 18 hadde kommet for å høre ham og for å bli helbredet fra sykdommene sine. Jesus drev ut mange onde ånder. 19 Alle forsøkte å røre ved ham, etter som det gikk ut en kraft fra ham som gjorde folk friske.
Virkelig lykke
20 Han vendte seg til disiplene og sa:
”Lykkelige er dere som innser at dere er fattige[ar],
for dere skal få være Guds eget folk[as]!
21 Lykkelige er dere som nå sulter[at],
for dere skal bli mettet.
Lykkelige er dere som nå gråter,
for dere skal få smile og le.
22 Ja, dere er lykkelige når de hater dere, tar avstand fra dere, håner dere og taler dårlig om dere fordi dere er disipler av meg, Menneskesønnen[au]. 23 Gled dere når dette skjer! Ja, dans av glede, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap[av], ble like dårlig behandlet av forfedrene.
24 Men ulykken vil ramme dere som er rike,
for dere har allerede tatt ut gledene deres.
25 Ulykken vil ramme dere som nå er mette,
dere vil måtte gå sultne.
Ulykken vil ramme dere som nå ler,
for dere vil måtte sørge og gråte.
26 Ja, ulykken vil ramme dere som det nå blir snakket godt om.
Husk på at de profetene som før i tiden opptrådte med falske budskap om Gud,
ble populære og behandlet godt av forfedrene.
Om å elske fiendene sine
27 Men til dere som vil høre på det jeg sier, har jeg dette å fortelle: Elsk fiendene deres. Gjør godt mot dem som hater dere. 28 Be om at Gud skal gi alt godt til dem som forbanner dere, og be om at han skal hjelpe dem som håner dere.
29 Slår noen deg på det ene kinnet, da vend også det andre til! Vil noen ta ditt yterplagg, da la ham også få skjorten. 30 Gi til alle som ber deg, og om noen tar det som er ditt, da krev det ikke tilbake. 31 Dere skal behandle andre slik som dere vil at de skal behandle dere.
32 Dersom dere bare elsker dem som elsker dere, er dere da verd noe ekstra ros og ære for det? Selv onde mennesker elsker jo dem som gir kjærlighet tilbake. 33 Dersom dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe så ekstra med det? Det gjør jo de onde menneskene også! 34 Dersom dere låner ut penger til dem som kan betale tilbake, er det noe som dere bør takkes så veldig ydmykt for? Selv onde mennesker låner jo ut til sine venner om de bare får pengene sine igjen.
35 Nei, elsk fiendene deres og gjør godt mot dem. Lån ut pengene deres uten å bekymre dere for om dere får de tilbake. Da vil Gud lønne dere. Dere handler da som ekte barn av Gud, for han er selv god også mot dem som er utakknemlige og onde.
36 Vis samme medfølelse mot dine medmennesker som deres Far i himmelen gjør, han som har medfølelse med alle.
Om å dømme andre
37 Døm ikke andre. Da skal dere ikke selv bli dømt. Erklær ingen skyldige. Da skal ikke Gud erklære dere som skyldige. Vær beredt å tilgi. Da skal dere selv få tilgivelse. 38 Dersom dere gir, kommer dere til å få. Ja, dere kommer til å få tilbake mer enn dere ga, et breddfullt mål, godt presset og ristet, slik at mye får plass. For det målet dere bruker på andre, det kommer Gud til å bruke på dere.”
39 Jesus illustrerte hva han mente ved å fortelle to bilder. Han sa: ”Hvilken mening er det i at en blind leder en annen blind? Begge kommer til å falle i samme grøften. 40 Og en disippel står ikke over sin mester, men når han er fullt utlært, kan han bli like dyktig som sin mester.
41 Hvorfor henger du deg opp i de små svakhetene som du ser hos andre, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større? 42 Hvorfor sier du til andre: ’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du kan se feilene dine’, når du samtidig er blind for dine egne synder? Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Rett først dine egne feil! Etterpå kan du se klart og forsøke å hjelpe dine medmennesker.
Av frukten kjenner vi treet
43 Et godt tre kan aldri bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan aldri bære god frukt. 44 Vi kjenner treet igjen på den frukten det bærer. Ingen finner fiken på tistler eller druer på tornebusker. 45 På samme måten viser ordene fra et godt menneske den godhet som finnes i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører den ondskap som finnes i dette menneske. Munnen sier det hjertet er fullt av.
Om å bygge på sikker grunn
46 Hvorfor kaller dere meg ’Herre’, når dere likevel ikke er lydige mot meg? 47 Den som kommer til meg og hører undervisningen min og handler etter den, hvem han er lik skal jeg kort og klart fortelle dere. 48 Han ligner en mann som vil bygge seg hus. Han graver så dypt at han kan legge grunnmuren på fast fjell. Når elven flommer over og vannet kaster seg mot huset, da står det fast, etter som det er bygget på sikker grunn.
49 Men den som hører og ikke handler, han ligner en mann som bygger huset sitt direkte på jorden uten å grave noe fundament. Og når elven kaster seg mot huset, faller det straks sammen med en kjempesmell.”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.