Read the Gospels in 40 Days

Jesus blir forandret på fjellet

17 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv. ² Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite. ³ De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.^{[a] 4} Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”

⁵ Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”

⁶ Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden. ⁷ Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!” ⁸ Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.

⁹ På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen^[b], har stått opp fra de døde.”

¹⁰ Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde^[c] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”

¹¹ Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk. ¹² Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.” ¹³ Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

¹⁴ Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa: ¹⁵ ”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet. ¹⁶ Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”

¹⁷ ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.” ¹⁸ Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.

¹⁹ Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”

²⁰ ”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”^[d]

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

²² Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen^[e], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, ²³ og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje^[f] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.

Peter og mynten i munnen på fisken

²⁴ Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”

²⁵ Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”

Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon^[g]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”^[h]

²⁶ ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.

”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.^{[i] 27} ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”^[j]

Jesus forklarer hvem som er størst

18 Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk.^[k]

² Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem ³ og sa: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk. ⁴ Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk. ⁵ Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg.

Jesus advarer mot fristelse

⁶ Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet. ⁷ Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre. ⁸ Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold. ⁹ Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold.^{[l] 10} Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen.^[m]

Bildet om sauen som gikk seg vill

¹² La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet? ¹³ Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå. ¹⁴ På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.”

Om en troende har handlet galt

¹⁵ Jesus fortsatte: ”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror. ¹⁶ Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig.^{[n] 17} Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller^[o] eller som en annen gudløs person. ¹⁸ Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld.^[p]

¹⁹ Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen. ²⁰ For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.”

Jesus underviser om tilgivelse

²¹ Da kom Peter bort til ham og spurte: ”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?”

²² ”Nei”, svarte Jesus. ”Du skal tilgi 70 ganger sju^[q] ganger!” Og så tilføyde han:

²³ ”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen:^[r] En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine. ²⁴ Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder.^{[s] 25} Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten.

²⁶ Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’

²⁷ Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans.

²⁸ Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner^[t]. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake.

²⁹ Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa: ’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’

³⁰ Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt.

³¹ Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd. ³² Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa: ’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det. ³³ Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’

³⁴ Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig. ³⁵ På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”