Read the Gospels in 40 Days
Pilatus dømmer Jesus til døden
19 Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket. 2 Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød[a] kappe. 3 De gikk fram til ham og sa: ”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.
4 Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket: ”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.” 5 Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus: ”Her er mannen!”
6 Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope: ”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”
Pilatus sa: ”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.” 7 Men de religiøse lederne svarte: ”I følge vår lov[b] skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”
8 Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd. 9 Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham: ”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.
10 ”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus. ”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”
11 Jesus svarte: ”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”
12 Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte: ”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.” 13 Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk[c] heter ”Gabbata”. 14 Klokken var nå rundt tolv[d] på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden[e]. Pilatus sa til jødene: ”Her har dere kongen deres.”
15 Folket skrek: ”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!”
Da spurte Pilatus: ”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?”
Men øversteprestene svarte: ”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”
16 Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors.
Jesus blir spikret fast på et kors
Soldatene tok ham med seg. 17 Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter ”Golgata”.
18 Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham. 19 Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det: ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. 20 Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.
21 Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte: ”Få endret teksten fra dette med ’Jødenes konge’ til ’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’ ”
22 Men Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”
23 Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer. 24 Derfor sa de: ”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften[f], til virkelighet: ”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.”[g] Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.
25 Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena. 26 Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket,[h] sa han til henne: ”Mor, la ham være som sønnen din.” 27 Så sa han til disippelen: ”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.
Jesus dør på korset
28 Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften[i] skulle bli virkelighet, sa han: ”Jeg er tørst.”[j] 29 Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten[k] og rakte den opp til munnen[l] hans. 30 Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han: ”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.
31 Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen[m]. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske[n]. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.[o] 32 Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre. 33 Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans. 34 En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut. 35 Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette,[p] etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.
36 Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet: ”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”[q] 37 På et annet stedet har Gud sagt: ”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”[r].
Jesus blir begravd
38 Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned. 39 Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo. 40 De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser. 41 Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt. 42 Etter som hviledagen[s] snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.
Jesus står opp fra de døde
20 Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.
2 Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket[t] og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”
3-4 Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram. 5 Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn. 6 Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der. 7 I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv. 8 Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften[u] om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
10 Etterpå gikk de to disiplene hjem. 11 Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven. 12 Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.
13 Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?”
Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”
14 Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.
15 Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”
16 Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk[v] og betyr mester.
17 Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”
18 Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Jesus viser seg for disiplene
19 Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!” 20 Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.
21 Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.” 22 Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.[w] 23 Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.[x]”
Jesus viser seg for Tomas
24 En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. 25 Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”
26 Neste søndag[y] var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!” 27 Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”
28 Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”
29 Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
Hensikten med denne boken
30 Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken. 31 De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.