Read the Gospels in 40 Days

Jesus sender ut sine tolv disipler

10 Jesus kalte nå til seg sine tolv nærmeste disipler og ga dem makt til å drive ut onde ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. ² Her er navnene på de tolv disiplene^[a]: Simon, som ble kalt Peter, hans bror Andreas, og sønnene til Sebedeus som var Jakob og Johannes, ³ Filip, Bartolomeus, Tomas, tolleren Matteus, og sønnen til Alfeus som het Jakob, Taddeus, ⁴ Simon, ”den ivrige”^[b] og Judas Iskariot, han som seinere forrådt Jesus.

⁵ Disse tolv sendte Jesus ut, og han ga befaling til dem og sa: ”Gå ikke til andre folk eller til noen av samaritanene sine byer, ⁶ men bare til Israels folk som er Guds tapte sauer. ⁷ Gå og forkynn, for Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^{[c] 8} Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske friske og driv ut onde ånder. Gjør alt uten betaling, for dere har selv fått disse evnene av meg helt gratis. ⁹ Ta ingen penger med dere. ¹⁰ Pakk ingen veske for reisen. Ta ikke med ekstra klær eller sko og heller ikke noen vandringsstav. Dere kommer til å få alt det dere trenger, for arbeideren er verd maten sin.

¹¹ Hver gang dere kommer til et sted eller en by, let da opp noen som tar imot dere og som vil lytte til budskap dere har å fortelle. Stans i huset hans til dere vil fortsette reisen til neste by. ¹² Ønsk familien fred fra Gud når dere stiger inn i huset. ¹³ Dersom de er verd å få del i freden hans, vil han gi rikelig av den. Men om de ikke er verd til å få del i freden hans, vil dere beholde den selv. ¹⁴ Tar de ikke imot dere i en by eller i et hjem, gå da bare derfra. Rist støvet fra byen av føttene deres^[d] og vær ikke mer bekymret for disse menneskene. ¹⁵ Jeg forsikrer dere at det skal bli lettere på dommens dag for byene Sodoma og Gomorra^[e] enn for de stedene som ikke hilser dere velkommen.”

Jesus advarer mot forfølgelse

¹⁶ Jesus fortsatte: ”Jeg sender dere som sauer inn blant ulver. Vær derfor listige som slanger og troskyldige som duer. ¹⁷ Pass dere for menneskene! Dere kommer til å bli arrestert og trukket for domstolene og bli pisket i synagogene^[f]. ¹⁸ Dere skal for min skyld stå anklaget for konger og makthavere og få anledning til å fortelle dem om det dere har hørt og sett. Ja, dere skal fortelle om meg til fremmede folk. ¹⁹ Når dere blir stilt for domstolen, skal dere ikke behøve å bekymre dere for det dere skal si, for dere skal få de rette ordene i det øyeblikk dere trenger det mest. ²⁰ Det er ikke dere som skal snakke, men deres Far i himmelen skal la sin Ånd snakke gjennom dere. ²¹ Brødre skal forråde hverandre og drepe hverandre, og foreldre skal forråde sine egne barn. Barn skal gjøre opprør mot foreldrene sine og ta livet av dem. ²² Alle skal hate dere fordi dere tilhører meg. Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.^[g]

²³ Når dere blir forfulgt i en by, skal dere rømme til en annen. Jeg forsikrer dere at jeg, Menneskesønnen^[h], kommer tilbake før dere har rukket over alle byene i Israel! ²⁴ Disippelen står ikke over sin mester, og en tjener står ikke over sin herre. ²⁵ Disippelen må akseptere at det går med ham som det gikk med mesteren hans, og tjeneren må akseptere at det går med ham som det gikk med herren hans. Om nå jeg, herren i huset, har blitt kalt Satan^[i], da kommer de naturligvis til å si det samme om dere, dere som er medlemmer i min husholdning!

²⁶ Men vær ikke redd for de som truer dere, for en dag skal sannheten komme fram. Da skal det som er skjult bli kjent for alle. ²⁷ Det jeg sier til dere i mørket, skal dere rope ut i dagslys. Og det jeg hvisker dere i ørene, skal dere rope ut fra taket på husene!

²⁸ Vær ikke redde for de som vil drepe dere, men ikke har makt til å gjøre noe mer. Det finnes bare en som har en slik makt at dere trenger å være redd for ham, og det er Gud. Han kan både drepe og siden straffe i helvete. ²⁹ Ikke en eneste spurv, uansett hvor lite den enn er verd, faller død til jorden uten at deres Far i himmelen vet om det. ³⁰ På hodene deres er til og med hårstråene tellet. ³¹ Vær altså ikke redde! Dere er mer verd for Gud enn alle verdens spurver til sammen.

³² Dersom noen åpent bekjenner at han tilhører meg, da skal jeg bekjenne ham for min Far i himmelen at han tilhører meg. ³³ Men den som åpent fornekter meg, han skal jeg fornekte for min Far i himmelen.

³⁴ Tro ikke at jeg har kommet for å skape fred på jorden! Nei, snarere tvert imot. ³⁵ Jeg kommer til å bli årsak til konflikter, slik at en sønn står imot faren sin, en datter står imot moren sin, og en svigerdatter står imot svigermoren sin. ³⁶ De verste fiendene for mange blir til å finne i deres egne hjem! ³⁷ Men dersom dere elsker foreldrene deres høyere enn meg, er dere ikke verdige å tilhøre meg. Dersom dere elsker barna deres høyere enn meg, da er dere ikke verdige å tilhøre meg.^{[j] 38} Den som ikke tar korset opp og følger mitt eksempel med å være beredt til å dø, han kan ikke tilhøre meg. ³⁹ Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil redde det.

⁴⁰ Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. ⁴¹ Om dere tar imot en profet fordi han bringer Guds budskap, da kommer dere til å få samme lønnen som profeten. Og om dere tar imot en person som lever etter Guds vilje, fordi han lever for Gud, da skal dere få samme belønning som disse gudfryktige menneskene. ⁴² Ja, jeg forsikrer dere at den som gir, om så bare et glass friskt vann til den minste av disiplene mine, fordi denne personen tilhører meg, han skal få lønn for det.”

Jesus svarer på spørsmålene fra døperen Johannes

11 Da Jesus hadde gitt sine tolv disipler disse forskriftene, gikk han videre for å undervise og spre budskapet sitt til byene i Galilea.

² Døperen Johannes, som nettopp hadde blitt satt i fengsel, fikk høre om alle miraklene som Jesus Kristus^[k] gjorde. Derfor sendte han av sted noen av disiplene sine for å spørre ham: ³ ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”

⁴ Jesus svarte dem: ”Gå tilbake til Johannes og fortell ham om det dere har hørt og sett: ⁵ At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskapet.^{[l] 6} Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ”

⁷ Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Når dere gikk ut til han i ødemarken, hva var det dere ville se? Ville dere se en svak person, lik et gresstrå som svaier hit og dit i vinden? ⁸ Selvfølgelig ikke! Ville dere se en person kledd i vakre klær? Nei, for da hadde det vært bedre om dere hadde gått til et kongelig palass. ⁹ Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. ¹⁰ Han er den som Gud forteller om i Skriften^[m] når han sier:

¹¹ Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske som har stått fram offentlig. Likevel kommer den minste blant dem som får være Guds eget folk^[o], til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.

¹² Helt fra den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket og fram til i dag, har Gud med kraft begynt å regjere blant menneskene,^[p] selv om det også finnes de som vil få det til å skje med vold^[q]. ¹³ At Gud skulle regjere på jorden, var blitt forutsagt av ham i Moseloven og ved profetene^[r] før Johannes begynte oppgaven sin. ¹⁴ Enten dere tror det eller ikke, så er likevel Johannes den som Gud snakket om da han sa at Elia^[s] skulle komme^[t]. ¹⁵ Lytt nøye og forsøk å forstå!

¹⁶ Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna:

¹⁸ Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ ¹⁹ Men jeg, Menneskesønnen^[u], spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.^[v]”

Jesus anklager byene i Galilea

²⁰ Jesus begynte å anklage de som bodde i byene der han hadde gjort de fleste miraklene sine, etter som de ikke hadde vendt om til Gud. Han sa: ²¹ ”Hvor fryktelig kommer det ikke til å bli for dere som bor i Korasin og Betsaida! For om de miraklene jeg gjorde hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon^[w], da hadde innbyggerne der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden. ²² Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere! ²³ Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyet til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet. For om de fantastiske miraklene som jeg gjorde hos dere, hadde blitt utført i Sodoma^[x], da hadde byen eksistert like til denne dagen. ²⁴ Jeg kan forsikre dere at Sodoma skal slippe lettere unna på dommens dag enn dere!”

Jesus lover ro og hvile

²⁵ Jesus ba denne bønnen: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn. ²⁶ Ja, Far, slik har du bestemt det.”

²⁷ Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for. ²⁸ Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile. ^29-30 Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”

Disiplene plukker aks på hviledagen

12 På en hviledag^[y] gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.

² Noen fariseere^[z] fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven^[aa].”

³ Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?^{[ab] 4} Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven. ⁵ Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen? ⁶ Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet! ⁷ Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’^[ac], da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige. ⁸ For jeg, Menneskesønnen^[ad], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

Jesus helbreder en syk på hviledagen

⁹ Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres^[ae]. ¹⁰ Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne^[af] spurte ham da: ”Tillater Moseloven^[ag] at noen kan bli helbredet på hviledagen^[ah]?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for. ¹¹ Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det! ¹² Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.” ¹³ Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!

¹⁴ Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.

Guds tjenere

¹⁵ Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem. ¹⁶ For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde. ¹⁷ Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:

Jesus blir beskyldt for å være i kompaniskap med djevelen

²² De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke. ²³ Folk ble helt forundret og sa: ”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone^[aj]?” ²⁴ Da fariseerne^[ak] fikk høre om miraklet, sa de: ”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan^[al], som er høvding for de onde åndene.”

²⁵ Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem: ”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere. ²⁶ Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt? ²⁷ Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres! ²⁸ Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.^{[am] 29} På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans. ³⁰ Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.

³¹ Jeg advarer dere: All synd og spott^[an] kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd. ³² Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen^[ao], kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende.

³³ Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt. ³⁴ Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av. ³⁵ Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet. ³⁶ Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket. ³⁷ De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”

De religiøse lederne ber Jesus om et tegn

³⁸ En dag kom noen av de skriftlærde^[ap] sammen med fariseerne^[aq], og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.

³⁹ Jesus svarte: ”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona^[ar]. ⁴⁰ På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen^[as], til å være i jordens indre i tre døgn^[at]. ⁴¹ Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham. ⁴² Også dronningen fra Syden^[au] skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.

^43-45 Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den: ’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”

Jesu virkelige familie

^46-47 Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ⁴⁸ Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” ⁴⁹ Så pekte han på disiplene og sa: ”Dette er moren min og brødrene mine. ⁵⁰ Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”