Book of Common Prayer

Peter rapporterer til menigheten i Jerusalem

11 Snart fikk utsendingene og de andre troende i Judea høre at også andre folk hadde tatt imot budskapet om Jesus. ² Da Peter kom tilbake til Jerusalem, begynte de troende jødene å anklage ham og si: ³ ”Hvorfor har du besøkt slike som ikke er jøder? Du har til og med spist sammen med dem.”

⁴ Da fortalte Peter det som hadde skjedd. Han sa: ⁵ ”En dag, da jeg var i byen Joppe, kom Guds Ånd over meg mens jeg ba og jeg fikk se et syn. Jeg så noe som lignet en stor duk bli senket ned fra himmelen. Duken var festet i sine fire hjørner og kom helt ned til meg. ⁶ Da jeg undersøkte den nærmere, fikk jeg se at den inneholdt alle slags ville og tamme dyr, både slike som flyr og slike som lever på land. ⁷ Jeg hørte en stemme si: ’Peter, reis deg opp, slakt og spis.’

⁸ Jeg svarte: ’Nei, aldri, Herre. Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.’^[a]

⁹ Men stemmen fra himmelen hørte jeg på nytt, som sa: ’Dersom Gud har gjort noe tillatt, skal ikke du behandle det som forbudt.’

¹⁰ Dette skjedde tre ganger, og så ble alt sammen dratt opp til himmelen igjen. ¹¹ I samme øyeblikk kom tre menn til huset der vi var. De hadde blitt sendt fra Cæsarea for å hente meg. ¹² Guds Ånd sa til meg at jeg skulle følge med uten å bekymre meg for at de ikke var jøder. Disse seks mennene fra menigheten i Joppe fulgte også med meg, og vi kom hjem til den mannen som hadde sendt delegasjonen til Joppe.

¹³ Mannen fortalte at en engel hadde vist seg for ham hjemme i huset og sagt til ham: ’Send bud til Joppe og hent Simon Peter. ¹⁴ Han har noe å fortelle som kan frelse både deg og de andre i huset ditt.’

¹⁵ Jeg rakk ikke mer enn å begynne å tale, før Guds Hellige Ånd kom og fylte alle, akkurat som den fylte oss den første tiden. ¹⁶ Da husket jeg at Herren Jesus hadde sagt: ’Johannes døpte dere med vann, men dere skal bli døpt med Guds Hellige Ånd.’ ¹⁷ Etter som Gud ga alle disse fremmede den samme gaven som han ga til oss jøder som tror på Herren Jesus Kristus, hva kunne da jeg gjøre med det?”

¹⁸ Da de andre hørte dette, var det slutt på innvendingene deres. De begynte å hylle Gud og sa: ”Tenk at Gud også har gitt andre folk sjansen til å vende seg bort fra synden og få evig liv.”

Jesus taler til folket i Galilea

¹⁴ Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.

¹⁵ Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[a] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”

De første disiplene

¹⁶ En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.

¹⁷ Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!” ¹⁸ De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.

¹⁹ Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine. ²⁰ Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.

Jesus underviser med autoritet

²¹ Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag^[b], gikk de til synagogen^[c] der Jesus underviste folket. ²² Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde^[d].

²³ I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus: ²⁴ ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”

²⁵ Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!” ²⁶ Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.

²⁷ Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”

²⁸ Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.