Book of Common Prayer

¹⁷ Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten. ¹⁸ De ropte: ”Er det her Simon Peter bor?”

¹⁹ Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham: ”Tre menn har kommet hit for å treffe deg. ²⁰ Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”

²¹ Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa: ”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”

²² Da fortalte de: ”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”

²³ Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.

²⁴ Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter. ²⁵ Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham. ²⁶ Peter dro ham opp og sa: ”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!” ²⁷ Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.

²⁸ Peter sa til alle: ”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.^{[a] 29} Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”

³⁰ Kornelius svarte: ”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg. ³¹ Han sa til meg: ’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. ³² Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’ ³³ Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”

Jesus viser seg for disiplene

³⁶ Mens de fortsatt holdt på å fortelle, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle.” ³⁷ Men de ble fryktelig redde og trodde at det var et spøkelse.

³⁸ ”Hvorfor er dere redde?” spurte Jesus. ”Hvorfor tviler dere på at det er jeg? ³⁹ Se på hendene mine og føttene mine! Dere kan selv se at det er jeg. Kjenn på meg! Dersom jeg var en Ånd, da ville jeg jo ikke ha noen kropp.” ⁴⁰ Mens han snakket, viste han hendene og føttene sine. ⁴¹ Fortsatt var de tvilende og fylt av en blanding av glede og forbauselse. Da spurte han: ”Har dere noe å spise?” ⁴² De ga ham en bit stekt fisk. ⁴³ Den spiste han mens de så på.

⁴⁴ Han sa til disiplene: ”Kan dere ikke huske at jeg forklarte, mens jeg ennå var hos dere, at alt som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften, både i Moseloven, hos profetene og i salmene,^[a] måtte bli til virkelighet?” ^45-46 Så hjalp han dem til å forstå Skriften. Han sa: ”Dette er det Gud som har forutsagt: ’Messias, den lovede kongen, skal lide og dø. Men på den tredje^[b] dagen skal han igjen bli levende. ⁴⁷ Og ved at han tar på seg straffen menneskene hadde fortjent, skal hver og en som angrer syndene sine og tror på ham, få tilgivelse. Dette tilbudet skal bli spredd til alle folk, og har altså sin begynnelse i Jerusalem.’

⁴⁸ Alt dette skal dere fortelle videre til andre. ⁴⁹ Jeg skal sende Guds Ånd til dere, akkurat som min Far i himmelen har lovet. Dere skal bli her i Jerusalem til Ånden er kommet og har fylt dere med kraft fra Gud.”

Jesus farer opp til himmelen

⁵⁰ Senere tok Jesus med seg disiplene ut av byen og gikk et stykke mot Betania. Der løftet han hendene mot himmelen og ba Gud om å gi dem alt godt. ⁵¹ Mens han ba for alle sine, dro han fra dem og ble tatt opp til himmelen. ⁵² Disiplene falt på kne og tilba ham og vendte så tilbake til Jerusalem fylt av en enorm glede. ⁵³ De var stadig i templet og hyllet Gud.