Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

² Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

³ Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

⁴ Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

⁵ Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!

⁶ Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

⁴ Hør dette, I som higer efter å opsluke den fattige og gjøre ende på de saktmodige i landet,

⁵ I som sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten

⁶ og kjøpe de ringe for penger og den fattige for et par sko og selge avfall av korn?

⁷ Herren har svoret ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort.

⁸ Må ikke derfor jorden skjelve, og alle som bor på den, sørge? Må ikke hele jorden heve sig som Nilen, stige og falle som Egyptens elv?

⁹ Og det skal skje på den dag, sier Herren, Israels Gud, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høilys dag.

¹⁰ Og jeg vil omskifte eders høitider til sorg og alle eders sanger til klage, jeg vil legge sekk om alle lender og la hvert hode bli skallet; jeg vil gjøre det så som når en sørger over sin eneste sønn, og la enden bli som en ulykkens dag.

¹¹ Se, dager kommer, sier Herren, Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger efter brød og ikke tørst efter vann, men efter å høre Herrens ord.

¹² Da skal de vanke om fra hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring og søke efter Herrens ord, men de skal ikke finne det.

9 For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;

² jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.

³ Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,

⁴ så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.

⁵ Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.

⁶ Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.

⁷ Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.

⁸ Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,

⁹ som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.

¹⁰ Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,

¹¹ idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.

¹² For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,

¹³ idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,

¹⁴ idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.

¹⁵ Gud være takk for sin usigelige gave!