Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

90 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

² Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

³ Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

⁴ For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁵ Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁶ om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁷ For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁸ Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁹ For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

¹⁰ Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹¹ Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹² Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

¹³ Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

¹⁴ Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

¹⁵ Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

¹⁶ La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

¹⁷ Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

¹⁸ Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre, Herre, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?

¹⁹ Og enda var dette for lite i dine øine, Herre, Herre, og du talte også om din tjeners hus langt frem i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre, Herre!

²⁰ Hvad skal så David mere si til dig? Du kjenner jo din tjener, Herre, Herre!

²¹ For ditt ords skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener.

²² Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører.

²³ Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk - som Israel - et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder?

²⁴ Og du dannet dig ditt folk Israel, så det skulde være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.

²⁵ Så opfyll nu, Herre Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt!

²⁶ Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.

²⁷ For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge mig et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede denne bønn til dig.

²⁸ Og nu, Herre, Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet, og du har lovt din tjener denne lykke.

²⁹ Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.

¹² Se, jeg kommer snart, og min lønn er med mig, til å gi enhver igjen efter som hans gjerning er.

¹³ Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.

¹⁴ Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livsens tre og gjennem portene komme inn i staden.

¹⁵ Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn.

¹⁶ Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.