Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

6 Som Guds medarbeider oppfordrer jeg dere til ikke å sløse bort tilgivelsen som Gud i sin godhet har gitt dere. La den få konsekvenser i livet. ² Gud sier i Skriften^[a]:

Lytt derfor til Gud. Han vil hjelpe dere i dag. Nå er frelsens tid.

Prøvelsene for Paulus

³ Jeg gjør alt for ikke å støte noen bort. Ingen skal kunne klage på meg som Jesu utsending. ⁴ Jeg vil at alle handlingene skal vise at det er Gud jeg tjener. Derfor har jeg uten å klage holdt ut med mange lidelser og vanskeligheter. ⁵ Jeg har blitt mishandlet, kastet i fengsel og har møtt aggressive folkemasser. Jeg har arbeidet og slitt, våket natten i gjennom og ofte gått uten mat. ⁶ I alt dette har jeg levd fullt og helt for Gud, opptrådt på en reflektert måte og vist tålmodighet. Jeg har vært vennlig, fylt av Guds Hellige Ånd og vist ekte kjærlighet. ⁷ Jeg har spredd det sanne budskapet om Jesus og gjort mirakler ved Guds kraft. Jeg følger Guds vilje i ett og alt, det er mitt eneste våpen, både i angrep og forsvar. ⁸ Iblant blir jeg æret og iblant blir jeg hånet. Gode rykter blir spredd om meg, men også onde. Jeg blir anklaget for å spre falsk lære, men byr fram det ekte budskapet hvor jeg enn ferdes. ⁹ Menneskene bryr seg ikke om meg, men Gud kjennes ved meg. Jeg er nær døden, men lever i beste velgående. Jeg har blitt slått, men er ikke slått til døde. ¹⁰ Jeg møter mange sorger, men er likevel glad. Jeg er fattig, men sprer om meg med åndelige rikdommer til andre. Jeg eier ikke noe, men har alt jeg behøver.

¹¹ Kjære venner i Korint! Jeg har nå snakket ærlig og oppriktig til dere. Dere har en stor plass i hjertet mitt. ¹² Jeg elsker dere, men dere er reservert i kjærligheten mot meg. ¹³ Kan dere ikke forsøke å gi litt tilbake av den kjærligheten jeg gir dere? Dere har blitt mine barn ved at jeg førte dere til tro, så gi meg plass i hjertene.

Jesus stiller stormen

³⁵ Da det ble kveld, sa Jesus til disiplene: ”Kom, nå drar vi over til den andre siden av sjøen.” ³⁶ De trakk seg unna folket og reiste over sjøen i den båten der Jesus allerede satt. Flere andre båter fulgte også med. ³⁷ Da de hadde kommet et stykke ut, blåste det opp en voldsom storm. Høye bølger slo inn i båten slik at den nesten ble fylt med vann. ³⁸ Mens dette skjedde, lå Jesus og sov akter i båten med hodet på en pute. Disiplene vekket ham og ropte fortvilt: ”Mester, merker du ikke at vi holder på å synke?”

³⁹ Da reiste han seg opp og snakket strengt til vinden og sjøen og sa: ”Ti! Bli stille!” Straks la sjøen seg, og det ble blikk stille.

⁴⁰ Så spurte han disiplene: ”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt vanskelig for å tro?”

⁴¹ Forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han? Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.”