Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
Peter og Kornelius
10 I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen. 2 Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.
3 En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si: ”Kornelius”.
4 Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte: ”Hva vil du, herre?”
Engelen svarte: ”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. 5 Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter. 6 Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”
7 Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud. 8 Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.
9 Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be. 10 Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn. 11 Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner. 12 Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land. 13 En stemme sa til ham: ”Reis deg opp, slakt og spis!”
14 ”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter. ”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”[a]
15 Igjen hørte han stemmen som sa: ”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”
16 Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.
17 Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten. 18 De ropte: ”Er det her Simon Peter bor?”
19 Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham: ”Tre menn har kommet hit for å treffe deg. 20 Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”
21 Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa: ”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”
22 Da fortalte de: ”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”
23 Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.
24 Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter. 25 Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham. 26 Peter dro ham opp og sa: ”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!” 27 Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.
28 Peter sa til alle: ”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.[b] 29 Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”
30 Kornelius svarte: ”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg. 31 Han sa til meg: ’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. 32 Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’ 33 Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”
Peter taler i hjemmet til Kornelius
34 Da svarte Peter: ”Jeg ser nå helt klart at Gud behandler alle folk likt.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.