Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

16 Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted! Jeg sender dig til betlehemitten Isai, for blandt hans sønner har jeg utsett mig en til konge.

² Men Samuel sa: Hvorledes kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han mig ihjel. Da sa Herren: Ta med dig en kalv av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.

³ Og innbyd Isai til ofringen, så vil jeg la dig få vite hvad du skal gjøre, og du skal salve for mig den jeg sier dig.

⁴ Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred?

⁵ Han svarte: Ja, jeg kommer med fred; jeg er kommet for å ofre til Herren; hellige eder og kom med mig til ofringen! Og han lot Isai og hans sønner hellige sig og innbød dem til ofringen.

⁶ Da de kom, og han fikk se Eliab, tenkte han: Visselig står her for Herren hans salvede.

⁷ Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høie vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hvad mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.

⁸ Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå frem for Samuel; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.

⁹ Så lot Isai Samma gå frem; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.

¹⁰ Således lot Isai syv sønner gå frem for Samuel; men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt nogen av disse.

¹¹ Og Samuel sa til Isai: Var dette alle de gutter du har? Han svarte: Ennu er den yngste tilbake; han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud efter ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.

¹² Så sendte han bud efter ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øine og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå op og salv ham! For han er det.

¹³ Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblandt hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles. Så brøt Samuel op og gikk til Rama.

23 En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet.

² Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann.

³ Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

⁴ Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig.

⁵ Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over.

⁶ Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider.

⁸ For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn -

⁹ for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

¹⁰ idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren,

¹¹ og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!

¹² For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si;

¹³ men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys.

¹⁴ Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.

9 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind.

² Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind?

³ Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham.

⁴ Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide.

⁵ Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.

⁶ Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine.

⁷ og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende.

⁸ Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget?

⁹ Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig.

¹⁰ De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet?

¹¹ Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn.

¹² De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke.

¹³ Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne.

¹⁴ Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine.

¹⁵ Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg.

¹⁶ Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem.

¹⁷ Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet.

¹⁸ Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn,

¹⁹ og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser?

²⁰ Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind;

²¹ men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig.

²² Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen;

²³ derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv!

²⁴ De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder.

²⁵ Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser.

²⁶ De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine?

²⁷ Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler?

²⁸ Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler.

²⁹ Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke.

³⁰ Mannen svarte dem: Dette er da underlig at ikke I vet hvor han er fra, og han har dog åpnet mine øine.

³¹ Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han.

³² Så lenge verden har stått, er det uhørt at nogen har åpnet øinene på en blindfødt;

³³ var ikke denne mann fra Gud, da kunde han intet gjøre.

³⁴ De svarte ham: Du er helt igjennem født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.

³⁵ Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, sa han: Tror du på Guds Sønn?

³⁶ Han svarte: Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham?

³⁷ Jesus sa til ham: Du har sett ham; og han som her taler med dig, han er det.

³⁸ Han sa: Jeg tror, Herre! og falt ned for ham.

³⁹ Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, forat de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde.

⁴⁰ Nogen av fariseerne, som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er blinde?

⁴¹ Jesus sa til dem: Var I blinde, da hadde I ikke synd; men nu sier I: Vi ser; derfor blir eders synd.