Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

121 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

² Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

³ Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.

⁴ Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

⁵ Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

⁶ Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

⁷ Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

⁸ Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

51 Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av!

² Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor;

³ for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.

³ Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,

⁴ full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,

⁵ da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.

⁶ Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.

⁷ For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.